Lørdag kveld brakte de sommeren til den store scenen i Wimp-teltet, og det var ikke få publikummere som hadde stimlet sammen foran scenen for å få med seg dette sirkuset. Allerede da bandet kom hoppende inn på scenen var det høy stemning, og med sin karibisk-psykedeliske indiepop hadde bandet publikum i sin hule hånd fra første tone. At bandet har fått en sterk fanbase allerede før de har sluppet et eneste album var helt klart, her var det allsang og dansing både på og foran scenen.
Liveshowet til Disaster In The Universe er en historie i seg selv. Med selvlysende kroppsmaling i intrikate mønster, psykedeliske klær det det trengs, store palmetrær med kokosnøtter på scenen, instrumenter innsvøpet i stoffer og planter, og bananer og røkelse både her og der, danser bandet seg gjennom konsertene. De spiller gjerne fler instrumenter hver, snakker engelsk, spansk og fransk om hverandre mellom låtene, og synger på engelsk, franks, portugisisk, spansk og ronga - med den fellesnevneren at det er vanvittig dansbart, rytmisk og fengende. Det dras frem lightere og vannflasker for å representere elementene, og i tilfelle publikum skulle slite med å få i seg nok sol i de kalde vintermånedene, pepres de med D-vitaminpiller og bananer fra scenen. En helt normal dag i Disaster In The Universes univers.
Hele konserten var gjennomført god, energien var gjevnt høy uten et eneste dødpunkt. For noen kan muligens Disaster In The Universe være vanskelig å svelge, men for de fremmøtte på konserten var dette et varmt pust av sommer en kald februarkveld. Et av konsertens absolutte høydepunkter var Beach House, som for mange var en av fjorårets store sommerhits, og som hadde høy rotasjon på landets radiostasjoner. Publikum sang, bandet danset, og konserten gikk inn i historien som en av de mest vellykkede i Wimp-teltet på årets by:Larm!
