Gratulerer med debutalbum, fortell litt om prosjektet og hvordan albumet har blitt til.
- Takk for det! L&T begynte ganske enkelt med at jeg prøvde å skrive noen låter for å imponere Sofie. Etter at jeg hadde gjort det en stund og ting begynte å ta litt form, utbrøt Sofie noe som; Vi starter et band, flytter til Paris og skriver låter til en plate! Vi flyttet til den nordlige delen av Paris, til gata "Impasse du Curé". Denne gata ligger i en del av byen som har et ekstremt høyt tempo, masse fine folk og ikke minst en god dose hverdagsrealisme. Dette stedet var så overveldende at da vi etter en lang dag satt oss ned for å lage ting, merket vi at vi hadde forandret oss litt. Det var en veldig flott opplevelse!
Da vi kom tilbake etter 6 måneder hadde vi en god bunke med låter, og ved en rekke tilfeldigheter tok bandet form. Som da vi traff Namra på gata og spurte om hun ville bli trommis i bandet, til tross for at hun aldri hadde spilt trommer før. Mattis kom bort til oss en kveld, ganske påseilet, og sa, “Er ikke dere L&T? Jeg liker greine deres, si ifra om dere trenger noen folk”. Sånn har det gått hele veien, og nå er vi syv folk.
Da vi begynte å jobbe med produsent Thomas Tofte var noe av det første vi bestemte oss for at hvis vi ikke gjør dette ut ifra hva vi virkelig liker, så er det ikke noe vits. Vi tenkte hele tiden: er dette riktig? Føles dette bra? Vi bevarte masse av opptakene fra vår lille 12m2 leilighet i Paris, nettopp fordi det føltes riktig - at vi ikke hadde klart å gjenskape det på nytt i studio. Vokalen på TWYSTM er litt sur og skranglete, men følelsen i opptaket var viktig for oss. Hvis du hører skikkelig nøy etter, hører du barnelatter fra naboleiligheten i bakgrunnen. Dette går igjen på hele plata. Vi skulle ikke ta hensyn til radio, sjanger eller noe som det. Bare det vi opplevde som riktig for oss.
Anmeldere er flinke til å sammenligne nye band med andre band. Hvis dere selv måtte beskrive Level & Tyson og bruke to slike sammenligninger, hvordan ville det lyde?
- Jeg synes ofte de beste anmeldelsene er de hvor anmelderen bruker bilder til å beskrive musikken. En anmelder skrev “kanskje er du tilbake til barndommen; springende rundt på en gressplen mens du får skyene til å se ut som rare dyr og gjenstander”, det var som om anmelderen hadde vært inne i hodet vårt da vi laget plata!
Hvis vi skal sammenligne oss med noen blir det naturlig å nevne de folkene som har gitt oss gåsehud: Sly and the Family Stone har vært viktig for oss, ikke bare musikalsk, men også tilstedeværelsen og energien. Sly og familien gir folk gode følelser når de spiller. Vi må jo også nevne The Pixies, de har en egen evne til å uttrykke motsetninger. Ingenting på en Pixies-plate er enten eller. Det er sjeldent at en følelse er alene, til og med glede har ofte noe litt skummelt i horisonten.
Hvordan er det å ta steget frem som låtskriver og frontmann, fra en trommis-tilværelse i Superfamily?
- Dette prosjektet er jo ganske annerledes enn Superfamily på mange måter. For meg nå føles dette som det mest naturlige i verden. Det er ikke så skummelt å stå foran når man er tilsammen syv mennesker som ser verden på samme måte.
Hva er den perfekte poplåten?
- Godt spørsmål! Det er jo umulig å svare på, men jeg tror allikevel svaret må bli "Controversy" av Prince. Den er akkurat hva folk trengte da den kom (innbiller jeg meg). Den står hele tiden å vipper mellom en intern og personlig greie for Prince og samtidig treffer alle. Vipper mellom hemningsløs pop og noe mer, liksom. Den er fylt av kontraster; monoton og catchy, med en konstant konflikt mellom det musikalske og det tekstlige.
Hvis dere skulle spille en coverlåt på deres neste konsert, hvilken ville det ha vært i så fall?
- Det er ikke så lenge til vår neste konsert, så det måtte blitt en veldig enkel låt! Kanskje en låt vi føler ikke har nådd sitt potensiale? For eksempel "Rise" av Public Image Ltd. Denne låta har både noe av det fineste og noe av det verste fra 80-tallet.
Hvilket band drømmer dere om å varme opp for, og hvorfor?
- Bob Hund. Ikke bare er de det beste bandet i hele Europa, og har sannsynligvis det kuleste publikumet, men de er vanlige folk. Tror en av dem til daglig jobber i en fiskebutikk.
Debutanter får ofte mye oppmerksomhet i disse dager, er det noen andre nye norske band dere mener det er verdt å se opp for?
- Når jeg ser hvor mange bra band det er der ute, tror jeg egentlig kampen om oppmerksomhet er ganske hard.
Vi spilte med Bendik Baksaas Band i våres. Det var fett! Hvem er det som spiller trommesoloer midt i en poplåt i disse dager?
Hva er planene fremover for Level & Tyson?
- Akkurat nå jobber vi med noen av de andre prosjektene i Level & Tyson. Vi har etterhvert blitt flere, og jobber ikke bare med musikk. For tiden jobber vi med en film, og snart en slags fanzine. Også skal vi selvfølgelig spille rundt i Norge denne høsten! Vi starter på Studentersamfunnet i Trondheim 29. september. Til vinteren blir det turné i Sveits og omegn. Dette gleder vi oss sinnsykt til. Det skjer så mye spennende for tiden!
Foto: Johnny Vaet Nordskog
