Vi var så heldige å bli invitert med i studio for å få ta en prat med både bandet og produsentlegenden. De befinner seg inne på Havnelageret Studio, bak bevoktede porter. Når vi har kommet oss gjennom sikkerhetskontrollen og har lett rundt på området en stund, finner vi endelig inngangsdøren til studioet. I trappegangen ligger det en knust kaffekopp. Hvordan havnet den der?
Etter å ha preiket litt med både folk fra og rundt bandet, kommer selveste Sylvia Massy inn i lokalet hvor jeg står. Veldig blid og utrolig imøtekommende. Hun byr meg på en kaffekopp, men anbefaler meg samtidig om å ikke drikke den. Advarselen tas til følge. Vi stikker inn i loungen, og like etterpå kommer bassist Andreas og vokalist Tom inn i sofaen til oss.
Sylvia Massy er en av de virkelig store produsentene i verden. Listen over storheter som har jobbet med henne er uendelig lang, men vi kan jo nevne artister som Johnny Cash, Red Hot Chili Peppers, Prince, System of a Down, Tool, Tom Petty, Slayer og våre egne Seigmen. Hun kan fortelle oss at hun elsker Bergen, og var på ferie her da hun var i Norge i forbindelse med suksessen med Metropolis midt på nittitallet. Hun forelsket seg i byen, noe som gjorde det enda lettere å takke ja til å komme hit for å lage plate nå. Og studioet de jobber i, skryter hun opp i skyene.
–Dette studioet er virkelig rått. Ting er hjemmelaget, men det er proppet fullt av kvalitetsutstyr, og det er virkelig velholdt. Jeg har aldri før jobbet i et studio hvor store cruiseskip legger til kai like utenfor, og man kan høre motordur og tåkelur, rett som det er. Det er helt uvirkelig, men også helt fantastisk. Lyden har på ingen måte ødelagt for oss. Den har heller forsterket karakteren i lydbildet.
Du har jo jobbet med mange av de største artistene i verden. Hvorfor ville du jobbe med disse gutta her?
–Da jeg hørte demoene likte jeg låtene. Jeg syntes at stilen på låtskrivingen var interessant, og det samme tenkte jeg om vokalen. Samtidig hørte jeg at det var rom for meg her til å kunne bidra med den ekstra kreativiteten som jeg gjerne tar med meg når band er i studio. Dessuten hørte jeg at jeg også kunne gjøre det instrumentale enda mer interessant.
Kreativitet, ja. Den knuste kaffekoppen i trappegangen. Et av dine påfunn?
–Hehe. Ja. Jeg gjorde faktisk noe lignende med Seigmen, da de spilte inn Metropolis hos meg i Hollywood. Sverre spilte akustisk gitar, og vi knuste noen flasker. Tanken var å ta noe nydelig og putte inn en slags ujevnhet. En bulk eller ripe. Lyden er faktisk virkelig interessant og vakker.
Har dere funnet på noen andre spennende sprell disse dagene?
–Absolutt! Tidligere i dag var vi på en ubåt. Blant annet spilte Andreas inn bass i et torpedorør. Det var utrolig fett. Vi følte oss som unger igjen, forteller Tom om dagens opplevelse.
–Og i går lånte vi en isbil. Vi koblet en gammel Telefunkenmikrofon opp til det tvilsomme høytaleranlegget som er på isbilen. Alt bare for å spille inn ordet FUCK på en kul måte. Det ble kult!, fortsetter han.
Sylvia forteller videre at hun for noen dager siden skjenket Tom for virkelig å få en utemmet versjon av vokalisten da de spilte inn låten Falling.
–Han måtte drikke en flaske Fishermans før han skulle synge. Riktignok fikk han litt hjelp. Jeg har gjort dette et par ganger tidligere. Saken er at når man gjør dette, har man bare et ørlite vindu hvor resten av jobben må gjøres. Så er det for sent, og vi måtte faktisk kaste ham ut av studio. Da jeg hørte vokalinnspillingen dagen etterpå var jeg litt usikker, men når jeg hører på det nå, låter det faktisk veldig bra, så det ble absolutt en suksess, ler hun, mens Tom og Andreas ler med. Tom forteller at han synes det er gøy når sjefen beordrer ham til å drikke seg full.
Så hvordan har det vært for deg å jobbe med disse gutta?
–Jeg elsker virkelig å jobbe med denne gjengen, og de har overrasket meg positivt. I begynnelsen var jeg litt skeptisk fordi vi kom litt for sent i gang, men Kristoffer klarte faktisk å spille inn alle trommene på en halv dag. Det er helt vilt! Andreas er stødig på bass og bruker ofte en Fender jazzbass, som jeg mener er det beste instrumentet man kan få fatt i. Vegard og Benjamin var veldig godt forberedt, og begge er ypperlige gitarister som spiller virkelig detaljerte og gode soloer. Måten de spiller samtidig på er virkelig unik, og ikke noe jeg har vært borti tidligere. Dessuten er låtene velskrevne og Toms vokal er veldig interessant. Jeg lette en stund etter en karakter i stemmen hans, som jeg var usikker på om vi ville finne. Men vi fant den! Når han tar i, synger han nesten med flere stemmer samtidig. Det er litt sprøtt, men det låter veldig bra.
Og dere, gutter? Hvordan er det å være i studio med en levende legende?
–Vi har virkelig vokst. Vi var jo like gode musikere før, men hun har utrolig mye å komme med i studio. Og når Sylvia stadig vekk forteller oss at vi er dritgode, og at vi låter dødsbra, betyr det veldig mye for oss. Det gir oss en bekreftelse på at vi faktisk gjør ting riktig, og vi tør å stole på at vi er gode nok. Låtene høres nå på en måte ut som babyene våre som har vokst opp og er klare til å flytte ut. Og i tillegg til alt Massy har bidratt med, må vi igjen trekke frem studioet her. Det hadde blitt en annen plate i et annet studio. Dette er et helt fantastisk og unikt studio, som fra nå kommer til å bli vårt faste, forteller en opprømt Tom, mens Andreas nikker bekreftende.
Så hva er planene videre nå?
–EP`en kommer nok ikke før i februar, men vi tenker singel til høsten. Vi kommer ikke til å spille noe særlig live før utgivelsen, bortsett fra Trondheim i september og kanskje en konsert i Oslo. I utgangspunktet vil vi konsentrere oss om å jobbe med dokumentaren vi lager om denne innspillingen, og med ny musikkvideo. I tillegg vil vi selvfølgelig fortsette å skrive låter. Så håper vi jo at vi kan spille inn et album neste høst, enten med Sylvia her i Bergen, eller at vi drar over til henne i USA.
–Begge deler funker for meg, smiler Massy, som forteller videre at hun drar fra Bergen til Praha på ferie i slutten av uken, før hun skal jobbe med en klassisk plate i Dresden. Ellers er hun akkurat ferdig å skrive boken Recording Unhinged, som skal utgis i januar. Boken handler om det hun kaller adventure recording, det å ikke bare spille inn med tanke på kvalitet på innspillingen, men også med tanke på opplevelser og erfaring. Her vil hun dele både egne og andres historier fra sine 30 år som en av de viktige i bransjen.
–Det finnes allerede så mange bøker om å spille inn plater på den riktige måten, så jeg skriver heller om å spille inn på måten som er fucked up.
Som et punktum for ukene i studio, inviterer One Hundred and First til avslutningsfest på Garage på torsdag kl. 21. Det blir gratis inngang, og i tillegg til OHAF selv, vil også Vöödöö og Johnny Laidback stå på scenen denne kvelden. Og selvfølgelig; Sylvia Massy er special guest.
Foto: Roy Bjørge
