White Flowers er en gjør det selv-drømmegazeduo (drømmepop blandet med shoegaze), startet av Katie Drew (låtskriving, vokal og synth) og Joey Cobb (gitar, synth og produksjon) på slutten av 2010-tallet.

Målrettet bygget opp i Bandcamp og annen «undergrunn» før bandet hadde brukbart gjennomslag og kritikerros med «Day By Day» (2021).

Innpakningen har vært svært lik Beach House’s, med Cocteau Twins, og The Cure som krydder: Drømmerisk vokal med masse reverb, virvlende hooks og pizzicatoer fra gitarer dyppet i effektene chorus, delay og flanger, vintage synther, og kraftig chorus på basssen!

Årets album er det første siden oppfølger-ep’en «Are You» (2022). Det er produsert i samarbeid med Al Doyle (Hot Chip) og LCD Soundsystem.

Tematisk handler «Dreams For Somebody Else» ifølge duoen om, det i følge bandet sørgelige ved, at alt i livet er forgjengelig (oppsummert).

Dette er vokalt framført svært kunstpop-aktig, i slektskap med Elizabeth Fraser (Cocteau Twins), men ikke like ekstremt dynamisk som sistnevnte hadde som varemerke. Repeterende setninger males bevisst utydelig langt bak i lydbildet, for å framheve stemmen som instrument og bare gi oss bare svake ledetråder om budskapet.

Denne anmelder sliter med å oppfatte ordene, men blir på en behagelig måte overlatt til å assosiere.

Uten å fjerne bandets tradisjonelle elementer introduserer White Flowers på «Dreams…» flere nye:

Allerede 13 sekunder ut i albumet, og ut «Spinning» og «Heaven», høres både mer punch i både bass og trommer, samt elektronika synth-arpeggioer som minner om Kelly Moran.

Punchen skal bli værende ut mesteparten av albumet, og det skal bli flere typer elektronikainnslag. I sum styrker dette bandets identitet.



Låtskrivingen er konsekvent strålende på albumet, men litt før midtveis i albumet, og kun da, får vi konservativ dance-beat på to låter, «Backseat» og «Tear». Det fungerer ikke som variasjon, men som to uønskede avbrudd.

Hvorfor rykke oss ut av drømmingen, skubbe oss til dansegulvet, og så straks trekke oss tilbake og prøve å få oss til å drømme igjen?

White Flowers har med sitt tredje album samlet sett likevel levert et fengende dreamgaze-album med nyskapende elementer, som hører hjemme i hyllene til de fleste som er glad i sjangeren.