Den 35-årige texaneren har vært gjennom noen tøffe år med kreftbehandling, og det gjenspeiles i noen av låtene på hans 6. album Ain't Dead Yet. Bårebukettene på coveret viser alvoret, og han var nær døden. Men hans glimrende stemme har ikke tatt skade av sykdommen.

Først får vi tittelsangen, som er en vakker ballade ("as long as my lungs are filled, I ain't dead yet"), etterfulgt av det fengende høydepunktet Shoot Me Straight, som har blåsere, congas og hylende steelgitar.

Det er en fryd å høre ham synge naturlig høyt (à la Chris Isaak) på Chasing Sunsets, han jodler på Blue Genes, som handler om hans nære familie, og han kommer med noen herlige ul på den rocka cowboysangen Outlaw.

Texas Sober har bra, morsom tekst og bæres av smakfull steelgitar og mandolin.

Platas store høydepunkt er for meg Stepping Stones, som har et massivt lydbilde og minneverdig refreng. Den handler om da han fikk påvist kreft.



Jeg digger også avslutningen med balladen Some People, som har en nydelig felemelodi og et elegant arrangement, og Thank You For Listening, der vi hører banjo, steelgitar og fele i skjønn forening.

Ain't Dead Yet er det beste albumet jeg har hørt med Joshua Ray Walker, og det er variert. Anbefales folk som liker god gammeldags country og sterke tekster. Han turnerte Norge i 2019, året han albumdebuterte, og holdt en solokonsert i Oslo i 2023. I sommer spiller han på Tou Scene i Stavanger 14. Vaktbua i Kristiansand 15 og John Dee i Oslo 17. juli.