For proppfulle av energi, humor og ironi spilte de en konsert som gikk rett hjem hos mange av de fremmøte, der både klapping, hopping, allsang og smiling satt løst hos mange festivalpublikummere. Man skal ikke se bort i fra at presidentene skaffet seg noen nye fans denne kvelden også.Gledelig var det at bandet spilte de fleste av sine låter fra sin selvtitulerte debutplate som kom ut i 1995, og låter som Kitty, Lump, Dune Buggy og Peaches gikk i allefall rett hjem hos meg. Selvfølgelig ble også noen små perioder med mer eller mindre ukjent materiale, men i strålende vær kunne man aldri klage. Det var rett og slett for hyggelig til det.
Mot slutten leverte bandet en herlig lang versjon av MC5-låten Kick Out The Jams før det hele ble avsluttet av We Are Not Going To Make It, men vet dere hva, det gjorde dere så absolutt. Man skal lete lenge etter en konsert som gir så mye glede, og det ble et flott gjenhør med 90-tallets alternative rock. Den har vært savnet, frem til denne torsdagskvelden.


Foto: Lars-Ove Håhjem













