Både Jack og Brendan har levert gode konserter på quarten tidligere, men sammen er de dynamitt. Med andre ord ble det levert en maktdemonstrasjon av en konsert på Plenen.

Disse to herrene står i kontrast til hverandre. Brendan står for det raffinerte og har en fløyelsstemme som jakter på den perfekte poplåt. Jack er den rufsete rockeren som brøyter seg i vei med tøffe gitarriff og en hylende stemme. Sammen utfyller de hverandre perfekt.

I solskinnet på Plenen entret herrene scenen og stemningen var på topp fra første stund. Etter et par låters ”oppvarming” begynner de på Steady as she goes, og da eksploderer Plenen. En eksplosjon som ikke gir seg før de går av scenen. Konserten til The Raconteurs ble en oppvisning i spilleglede, god kjemi og humør. Du kan se på dem at de virkelig koser seg der de står. Og et slikt humør smitter fort over på publikum. Det virker som om begge to bare slipper seg løs og har det moro. Og når Raconteurs covrer Nancy Sinatras ”Kill Bill” sang Bang Bang (my baby shot me down), så viser de enda flere strenger å spille på.

Etter bare en drøy halvtime går de av scenen altfor tidlig og flere en undertegnede skjønner ingenting. Her var de på vei til å levere Quartens beste konsert og så bare forsvinner de.

Men Raconteurs ville bare ha enda mer applaus og kommer tilbake. De setter i gang med Store bought bones som får alle som var dumme nok til gå fra konserten til å snu, og løpe tilbake. Man finnes nesten ikke ord for hvor bra dette var. Etter en snau time med oppvisning i rock and roll, går Raconteurs av scenen til trampeklapp. Dette var uten tvil Quartens høydepunkt så langt, og du skal ikke se bort ifra at dette blir Quartens beste konsert i år.

9/10

Photo by: Eivind Sundet.