Foto: Oddbjørn Steffensen
Australieren entret Bergenfest torsdag for 45 minutter på nest største scene. Tidligere denne uken solgte han ut to konserter på Parkteatret i Oslo.
West la fra seg sine første karrierespor med tre singler i perioden 2019-2021.
Etter et treårs opphold kom West tilbake i 2024 med en selvtitulert ep. På den og fjorårets album «Give Me All Your Love» var vokalstilen og musikken endret til å passe inn i neo-soul-landskapet hvor bl.a Frank Ocean og Steve Lacy befinner seg, men mest av alt: Ikonet Marvin Gaye. West skiller seg ut med sin ytterst laidbacke stil.
Ep’en gav West en større og voksende oppmerksomhet, og i november i fjor kom debutalbumet «Give Me All Your Love». En mer profesjonalisert, oppstrammet og bedre produsert utgivelse i samme sjanger.
Selv om West er utenfor Australia er mest kjent i rene neo-soulmiljøer, og spilte på den nest største scenen på Bergenfest, gav han og bandet fra første sekund umiddelbart inntrykk av kontroll over situasjonen på scenen og i den passelige folkemengden. De hadde det også, skulle det vise seg.
West og bandet framstod større enn de er. Alle i bandet opptrådte med full cool. Vi fikk to-tre tydelig «planlagte improvisasjoner», men én trompetsolo av en annen verden viste at vi ble snytt for mye. Med Wests begrensede låtmateriale ville konserten blitt langt bedre om den var mindre stramt produsert og musikerne fikk skinne mer.
Vi fikk deilig 'coastal soul'-groove, som den mest laidbacke neo-soulen visstnok er døpt, som så ut til å please de fleste. Wests vokal og dens register er fra øverste hylle i moderne musikk. Men overfokuseringen på struktur gjorde uttrykket i settet ganske ensformig. Ingenting festet seg.
West må jobbe hardere med både låtskriving og å skape den musikalske delen av live-feeling. Den visuelle og kommunikative delen fikser han godt.
