Foto: Carsten Endresen
Skal du på Pipfest i Oslo i morgen eller Byscenen i Trondheim på tirsdag, og ikke vil bli spoilet? Ikke les videre!
Kings of Convenience (KOC), Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe, begge vokal og akustisk gitar, startet årets europeiske og asiatiske festivalturné i hjembyen Bergen i dag.
Bekvemmelighetskongene er med sitt svært dempede uttrykk ikke partymusikk, så det er smart å ikke sette dem opp på slutten av dagen. Derfor naturlig å sette et av Norges internasjonalt mest kjente band opp på Bergenfests nest største scene, Bastionen, som kun tar 2.500.
Men et stort mer utfordrende tidspunkt og sted for en regnværstung utendørsgig enn Bergen kl 14.45 på en fredag, finner du sjelden.
Derfor naturlig å sette et av Norges internasjonalt mest kjente band opp på Bergenfests nest største scene, Bastionen, som kun tar 2.500 personer. Kunne det bli fullt, men likevel intimt? Folk kom jevnt sigende, og det ble begge deler. Ingen av oss rømte fra regnet som kom.
KOC er i det spandable hjørnet fra første låt: Vi får «Until You Understand» fra ep’en «Playing Live In A Room» (2000), som ble utgitt før debutalbumet og ikke er tilgjengelig på annet enn på en verdifull vinyl. Vil de spille den på hele turneen..?
De har fått oss til å spisse ørene, og når «Rocky Trail» fra sistealbumet «Peace Or Love» (2021) overtar, har de allerede fra start fanget oss med lassoen sin.
Det er musestille når det skal være det, ikke en eneste festivalplaprer høres, og vi både knipser, klapper både synkopert og vanlig, og danser med samme myke svai som Erlend Øye.
Det blir lengre og lengre applaus mellom de 13 låtene, jevnt fordelt mellom KOCs fem album. Jeg sier fem, for versjonen de spilte av «I Don’t Know What I Can Save You From» (originalversjon er på «Quiet Is The New Loud» (2001), var faktisk "bykollega" Röyksopps remix av den på «Versus» (2001).
Øye sjarmerer oss med jevnlige mellomrom muntlig fra scenen, og etter hans og Bøes glis å dømme, er kameratene spillesugne og fornøyde.
Live står og faller KOC på at den kontinuerlig tostemte komplementære vokalen er klokkeren og gitarene helt steady. Som vanlig er den det uten feil.
Det er 100% livefølelse, uten noen form for snarveier utenom den enormt sjarmerende på «Fever» (fra "Peace or Love"): Øye imiterer med stemmen sin svært vellykket en lang trompetsolo! Det gir oss en av et kontinuerlig antall organiske opplevelser.
I neste låt, "Boat Behind" (fra Declaration Of Dependence", 2009) imponerer Bøe med å avsluttte låten med en lang el. piano-solo på et bittelite keyboard, som han vender slik at vi ser fingrene på tangentene. Duoen ser pubikum an, og kjører soloen temmelig lang.
Bergensduoen viser samme raushet som Massive Attack, uten sammenlikning for øvrig, har vist live de siste årene: I stedet for å putte alle pengene i sine egne lommer, spanderer de på oss fantastiske gjestemusikere:
Etter et par låter førstefiolinisten (visstnok) i Berliner Philharmoniker, Tobias Hett. Han bruker både fingerplukking og bue på strykeinstrumentet. Sammen med ham deres long time-samarbeidspartner Davide Bertolini, som tar seg av kontrabassen. Ikke akkurat førstereisgutter!
Etter et mellomparti med bare duoen slutter en strålende meksikansk bassist og trommis (som jeg ikke oppfattet navnene på) seg til. Disse bidrar godt til at det faktisk er nevnte remix vi får. Men remix i KOC-sammenheng betyr heldigvis ikke like stor endring av produksjonen som de fleste andre band gjør.
KOC leverte en time få av oss som var der vil glemme. Det er bare å lete etter billetter til gigene i Oslo og Trondheim, hvis du ikke allerede har sikret deg.
