Foto: Oddbjørn Steffensen


Musikknyheters bergenskorrespondent er ikke ekspert på Hives eller post-garagerock, men på grunn av antatt høy interesse, prøver jeg å anmelde konserten for dem som er det. Jeg må også legges til grunn at dere som går på slike konserter er over gjennomsnittlig opptatt av entertainment på konserter.

Fra første sekund i konserten blir opplysningene om at bandet er svært samspilte og entertainende bekreftet. I utgangspunktet burde det fortelle Hives-fans det viktigste.



Som entertainer forteller vokalist «Howlin’» Pelle Almqvist at han har lest seg opp på Bergen, og funnet ut at bergenserne er «Norges mest selvskrytende og selvgode», som han etter en kunstpause følger opp med «akkurat som Hives er». Vi her, som er stolte over det (…), ler med vår selvironi rått over det.

For meg som Hives-outsider er det ikke alltid like opplagt hva de gjør som er selvironisk og hva som ikke er det. Jeg antar at de like antrekkene til medlemmene, med lyslenker på, enten refererer til den tiden musikken til Hives kan hevdes å tilhøre og/eller er et le med svenske danseband.

Men hvor ironisk er det egentlig når musikken også egentlig er retro? Litt kinkig når jeg skal digge musikken å bli distrahert av det.



Almquist viser tidlig til kaoset på bandets første gig i Bergen på den lille studentkroen Hulen, og håper vi vil bli like galne. Det blir vi, og det er opplagt bandets fortjeneste.

Han forteller om Sør-Europere han har truffet på festivalen som har reist fra landene sine for å slippe unna varmen, at det ser lyst ut, at den var han som satte i gang regnet osv osv.

Han klarer å underholde også oss som bare synes musikkstilen er grei gjennom hele settet. For mens låtene går er det splitthopp, svinging med mikrofonen, besøk hos publikum og mye mer. For meg som aldri har sett dem før, herlig med en stilleben de gjør ved at hele bandet fryser i minst et minutt mot slutten av en låt.



Og ikke minst – dette er jo tross alt en konsert: Hele bandet spiller konstant energisk.

Som fan ville jeg gått hjem med et stort smil rundt munnen, og ment at bandet innfridde forventningene fullstendig. Som litt mer kritisk fan kunne jeg ønske en litt mindre grad av å vite hva man får på forhånd.