Foto: Terje Dokken
Stonerrock er en av få sjangre der man kan lukte om et band er autentisk eller ikke, og under Elder i teltet gikk det ikke lang tid før den umiskjennelige lukten begynte å bre seg. Dette anser jeg som et kvalitetstegn, og med en helt fantastisk lyd gikk Elder på med åpningslåta fra den blodferske skiva Through Zero (sluppet for en måned siden), nemlig Sigil To Ruin. Bandet låter storslått, og hvert eneste bass-slag fra de bombastiske trommene kjennes godt i kassa. Det er fascinerende å høre hvordan de bygger opp låtene lag på lag, til lydveggen blir nesten til å ta og føle på. Hvordan de klarer å skape et så tett lydbilde med bare to gitarer er noe som burde forskes på.
I teltet var det forholdsvis god plass, og folk har kanskje ikke fått med seg kvalitetene til dette bandet. Dette fant jeg litt overraskende, all den tid de har turnert en del med våre egne stoner-helter, Slomosa, og jeg skulle tro at det hadde satt de på kartet. De som faktisk hadde funnet veien til denne noe skjulte perlen i teltet angret seg nok ikke, for her fikk vi en oppvisning av det sjeldne. Suggerende trommer og svevende riff fikk vi til gangs, og når det harmoniske partiet på låt nummer to, “Blind” (fra den fantastiske Reflections Of A Floating World(2017) ) slår inn, så går jeg inn i en slags musikalsk transe. Man kan flyte rundt med riffene mens man blir mo i knærne og tett i pæra.
Den episke “Halcyon” fra Omens (2020) avslutter konserten i teltet, og med sin oppvisning i velskrevet tension/release er den det perfekte nummer å gå ut med. Jeg kunne ønske at de spilte noe fra det jeg mener er bandets beste album, nemlig Dead Roots Stirring fra 2011, og anbefaler de som likte det de hørte her å sjekke ut den skiva. Jeg er uansett fornøyd med settet vi fikk.
