Foto: Helge Brekke
De av oss som var tidlig nok inne på festivalområdet i går var heldig å få oppleve et av de beste innslagene på årets program. Lokale Selma French tok med seg fullt band og leverte en vakker, melankolsk konsert med musikk som berørte enhver sjel til stede torsdag ettermiddag.
Selma har markert seg i norske musikksirkler de siste årene, både som soloartist og som medlem av grupper som Masåva, Morgonrode og Frøkedal & Familien. På sine to soloalbumutgivelser har hun laget noe av den fineste musikken utgitt her til lands i nyere tid, og mottatt gode omtaler både lokalt og internasjonalt.
Litt under radaren kan hun likevel påstås å være, og Vindfruen scene torsdag ettermiddag bærer preg av det. Ved konsertstart er plenen bare sporadisk fyllt med festivalgåere, som alle skulle få ha sitteplasser utover hele konserten.
Men for en konsertopplevelse det skulle bli for oss som tok turen. Selma og bandet leverte en vakker, intim og jordnær opptreden som ble en fantastisk start på øyatorsdagen og en av festivalens største høydepunkter.
Gjennom konserten får vi oppleve nydelige låter, svevende lydbilder og vakker musikk som spilles rett på hjertestrengene. Selma serverer et utvalg låter som alle treffer godt, og det er ikke et kjedelig øyeblikk i løpet av den drøye 45 minutter lange konserten.
Selmas rolige gitarspill og nydelige stemme er kjernen i opptreden, og låter vakkert nok alene. Men når lydbildet utfylles av bandet løftes musikken til et eget nivå. Bandet akkompagnerer låtene helt utsøkt med smakfulle strofer, nydelig backingvokal og fargerike soloer på gitar og tangenter. Dette er en gruppe musikere som er helt peilet inn på musikken som lages og stemningen som skapes.
Lyrisk treffer Selma en nerve som er utrolig menneskelig og sårbar. Med temaer om ensomhet, tapt kjærlighet og verdens tilstand maler hun vakre melankolske bilder som berører sterkt. Man kjenner det blir vått bak solbrillene utover konserten, ikke av utstående enkeltøyeblikk, men da man rett og slett blir overveldet av hvor vakkert det hele er.
Dessverre er det ikke lange tiden man får med hvert innslag på festival, og Selma må takke for seg etter bare tre kvarter. Her kunne man fint sett en langt lengre konsert på større scene, men man er jo glad for det man får.
Selma French beviser at hun er en av Norges beste moderne låtskrivere, og kan lage musikk som treffer deg dypt i sjela. Om vi er heldige ser vi mye mer av henne på både norske og internasjonale scener fremover.













