Foto: Ketil Martinsen



Energiske Lambrini Girls skapte liv og røre på Vindfruen scene torsdag ettermiddag.

Med sin null tull attitude og politisk ladede punk har Brighton-duoen laget mye leven allerede, både med musikken selv og uttalelser utenom. Debutalbumet “Who Let the Dogs Out” slapp i fjor og sparket bra fra seg på britiske hitlister, med singler som “Cuntology 101” og “ No Homo” som vekte oppsikt og snakkis i indiesirkler og på sosiale medier.

Dette var en energi som bandet aktet å bringe til Øya også. Fra første øyeblikk vokalist Phoebe Lunny trer ut på scenen, kommanderer hun crowden med sin girl power attitude og skarpe karisma. Publikum blir tatt litt på senga av at hun insisterer på moshpit allerede før første sang har satt ordentlig i gang, men blir noe passivt med likevel.

Som bare en trio i livesetting har bandet et noe spinkelt lydbilde live. De gjør opp for dette med utblåste gitarer og forvrengte basstoner, som jo hjelper mye. Selv om flesteparten av låtene leveres med høy energi og unektelig sjarm, fremstår likevel noen av innslagene som litt mer nakne enn det man håpet på.

Gjennom hele konserten blir det mye interaksjon med publikum, og kanskje litt mer enn nødvendig. På et punkt føltes konserten mer som å leke kongen befaler enn en å være på konsert, da vi nesten på hver låt oppfordres til å synge, hoppe, moshe, eller uttale oss om diverse sosiale temaer.

For mye har de på hjertet også. I løpet av drøye 45 minutter er vi innom mange av de mest aktuelle samfunnsproblemene som berører nyhetsbildet for tiden: Palestina-folkemordet, voksende høyreekstremisme i vesten, transrettigheter, rasisme og mysogyni er alle temaer som får fullt fokus under konserten. Det er godt å se artister bruke plattformen sin til å belyse temaer de er opptatt av, selv om det i dette tilfellet fremsto litt som de bare sjekket bokser på temaer man må ha en mening om som politisk band.

Muligens har de behov for å si mye mellom slagene da låttekstene, som vanligvis har mye fokus på plate, blir helt utydelige live. Det er mye energi i vokalen, men innholdet blir helt borte på alt utenom refrengene.

Riktignok var det hele også veldig underholdende, og man merker at publikum koser seg. Da de på nest siste låta klarer å skape en av de største moshpitene Vindfruen har sett, er det jo ingen tvil om at stemningen er god. Da det hele avsluttes med den sterke låta Big Dick Energy er det hoppende kropper oppover hele gressletta.

En litt slurvete og ujevn konsert gjøres opp for med tonnevis av energi og aura. Til å bare ha en snau EP og et album å velge fra, klarer Lambrini Girls å holde koken god og servere solide låter utover hele konserten. Man sitter igjen med følelsen av det kunne vært mer å få ut av det hele, men også glede over at punk fremdeles kan fremstå så friskt og energisk som dette.