Foto: Hogne Bø Pettersen
"Herrejemini", tenker jeg når jeg står oppi bakken i Amfiet i Rensåsparken i Bodø og ser Halvdan Sivertsen spille med sitt megaproffe band den største scena under Parkenfestivalen. "Jeg er jo på gråten!" Og det var en følelse jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle få da det ble annonsert av Halvdan skulle spille på den aller siste Parkenfestivalen som arrangeres. Han er Bodøs store sønn, og har opptrådt her flere ganger. Så det er bare passende at han kommer på. Og han drar selvsagt folkene hit tidligere enn de ellers ville kommet ut.Bandet kommer på og setter i gang. Og det er da det går opp for meg at Halvdan har liksom bare vært der hele livet mitt. Han ble konstant spilt på radio da jeg var barn, han var på Barne-TV med Labbetuss og forsyne meg var han ikke lydsporet til russetiden min med landeplagen (i hvert fall var det den det her nord) Ti tusen tommeltotta. Sidespor: Vi stjal melodien til den og brukte den til åpningsteksten i russerevyen på Fauske i 1992. Unnskyld, Halvdan!
Foto: Hogne Bø Pettersen
Det blir feil å bruke ordet maktdemonstrasjon når det kommer til Halvdan. For er det én ting han ikke er ute etter, så er det makt. La oss heller si at dette var en såkalt masterclass, som man sier på nynorsk, i hvordan du holder en konsert. Halvdan er alltid suverent morsom på scenen, han har et band som er fullstappet med dyktige musikere, og han har låter som fire (4!) generasjoner står og synger med til under konserten. Seriøst: Vi kunne alle tekstene.Og derfor står jeg her og nesten griner. Det blir emosjonelt. Burde jeg egentlig anmelde? Og ja, det burde jeg. For det er jo akkurat det musikk skal gjøre! Bevege deg! Og det stopper ikke tårene at barnebarn kommer på scenen og opptrer sammen med ham (de er dyktige musikere på sine egne kanter). Og tårene trillet da Halvdan og datteren Marie sang Sommerfugl i Vinterland.
Halvdan var tidlig ute med rap i låten Sverre nord i værret og da passer det jo fint at duoen RSP og ThomasX kommer og hjelper til på Høre tell på jorda, en sang de selv har covret.
Og i det er da det slår meg: Ringen for Halvdan er sluttet. Han har gått fra å være "en sånn som foreldrene våre hører på, så det gidder ikke vi" til å bli omfavnet av alle generasjoner. Vi har skjønt det, Halvdan. Du er en ener!
Foto: Hogne Bø Pettersen
Vi lo, vi gråt, vi klappet, vi sang med da Sondre Justad kom inn på Frihet (her må jeg skyte inn at jeg synger på denne på plata Hilsen Halvdan siden jeg satt i publikum da den live-plata ble spilt inn) og alle som hadde en kjæreste i nærheten stod i god omfavnelse da Kjærlighetsvisa kom.Dette var en solid konsertpakke, fra A til Å. Jeg traff gitarist Terje Nohr senere på kvelden, og måtte bare gratulere ham og si at det hadde vært en fantastisk opplevelse. Han var selv kjempefornøyd med konserten. – Vi er heldige, sa han til meg. Og det har Terje Nohr rett i. Men vi som opplevde denne konserten, vi var jævla heldige vi også!
