Rå, følsom, sterk, mild. Viser, rock, spor av gospel, country, blues og soul. Dundrende basstrommer, shruti box/surpeti og pumpeorgel.Foy Vance har alt. Og så er han kjapp i replikken, har humor og sjølironi. «I'm not so good with people – and I'm not good alone», sier han på et tidspunkt. Kommentarer fra salen tar han på strak arm.

Historia om Foy Vance' forhold til sin far er betydningsfull for hans utvikling som sangsmed og musiker:

Han blei født i 1974 i Bangor, 22 km øst for Belfast sentrum. Faren var predikant og før Foy var et år gammal pakka far og mor alle eiendeler og tok båten til Amerika. De endte opp i Oklahoma hvorfra far med hele familien på slep predika over det ganske USA. Det var i de sortes kirker i sør-statene at Foy oppdaga de musikalske røttene. Far var dypt og inderlig opptatt av litteratur og musikk og lærte sin da tolv år gamle sønn å spille blues-gitar. Far dro ofte i gang allsanger i heimen, men det de stillestundene da far spilte aleine og sang for seg sjøl Foy husker best.

Tilbake i Bangor spilte Foy i et soul/funk-band, begynte å skrive sanger og fronta et band kalt Colombo. Soloartist blei han som fast innslag på en bar på Grand Canaria. Under en opptreden 30. januar 1999 fikk Foy en det han sjøl kaller en åpenbaring der han blei grepet av en dyp tristhet og gråt seg gjennom natta etterpå uten noen forklarlig grunn. Morgenen etter fikk han vite at faren hadde dødd av et hjerteatakk hjemme i Nord-Irland samme natta. Etter dette begynte nye sanger å velte ut av ham, antakelig for å fylle tapet av faren. I 2005 ga han ut en EP kalt «Live Sessions And The Birth of The Toilet Tour». Folk hadde for alvor begynt å legge merke til ham og snart varma han opp for Pete Townshend, Joss Stone og Taj Mahal. Så to utsolgte hus på Ronnie Scott's og oppvarmer på Bonnie Raitts europaturné i 2006. Siden har det sakte, men sikkert, gått oppover.

Vance har hittil utgitt sju album, det siste, «The Wake» kom i mars i år og markerte slutten på hans sorgbearbeiding etter farens død. Nå er det ikke slik å forstå at alle disse albumene er triste og leie, de inneholder svært velfortalte og velspilte sanger om livet, kjærligheten og andre ting, noe vi fikk et grundig bevis på på konserten på Sentrum Scene. Ikke et kjedelig øyeblikk, ingen sanger vi kunne vært foruten.

Scena var rigga for tre musikere:
Fra venstre (for publikum): Harmonium, også kalt pumpeorgel (det så i hvert fall slik ut for meg), akustisk gitar og shruti box, også kalt supeti. Der satt Bonnie Bishop som også varma opp før hovedkonserten med egne sanger, bl.a. fra hennes nye album, produsert av Foy Vance og utgitt på hans nystarta Youre Never Gonna Make It Records. Hun har også skrevet sanger med Vance og sunget på «The Wake». Bishop har dog «made it» for lengst. Hun skreiv bl.a. «Ain't Gonna Let You Go» sammen med Al Anderson fra NRBQ som Bonnie Raitt spilte inn foe sitt Grammy-vinnende album «Slipstream», men har også gjort mye annet.

Midten var rigga for Foy Vance: akustisk gitar, piano, trommer og shruti box. Under en av kveldens sanger presterte han å synge, spille gitar, basstromme og shruti box. Går alt gå riktig gærent kan han altså gjøre stor suksess som gatemusikant.

Til høyre: Trommer og tangenter rigga for Peter J McCauley, en musiker med godt ry, som bevist på konserten. Hans nye album skulle vært til salgs på konserten, men hadde ikke kommet fra presseriet tidsnok.

Fire av sangene fra «The Woke» var med: «I Ain't Sold On Time», «We Almost Made IT», «Hi, I'm the Preacher's Son» og den vakre «Call Me Anytime», til Vance' barn. En av de klart beste sangene hittil i år.

Vi fikk også høre tre låter som ikke er sluppet ennå, eller som Vance sa, «A song that you can't get access to.»

To ganger blei det allsang. Første gangen overraska det Vance som ikke trodde så mange kunne den. Andre gangen var på siste låta, «Guiding Light», Hvor låtas refreng blei sunget om igjen og om igjen mens Vance vokalimproviserte og gruppa reiste seg fra plassene, trakk seg rolig tilbake og forsvant bak sceneteppet. Det siste vi hørte var Vance' improvisering fra bakrommet. Da han stoppa, stoppa vi. Genial avslutning.

Siste nytt: 30. april 2027 kommer første del av Foy Vance' nye prosjekt «If» ut. I dag, fredag, mens dette skrives kom den andrfe singlen fra prosjektet ut.

Setliste:

Shed a Little Light
Closed Hand Full of Friends
At Least My Heart Was Open
I Ain't Sold On Time
We Almost Made It
Joy of Nothing
It Always Was
Sapling
Roman Attack
She Burns
Burdon
System
Prove Them Wrong
Until the Lights Dim (Skrevet og sunget av Peter J McCauley)
Hi, I'm the Preacher's Son
Call Me Anytime
Feel the Cold (ny sang fra «If», «New single I wrote 28 years ago»)
Maybe One Fine Day
The West Wind
Guiding Light