Foto: Alex Hoel
OverOslo er ikke ukjent for å by på legender plukket ut av gjenglemt skuffa for å få skinne på ny. Og det er nettopp dette store deler av torsdagskveldens lineup har å by på i blant annet Briskeby.
Kvartetten fra Larvik hadde sin storhetstid på 2000-tallet, da debutalbumet Jeans for Onassis med populære «Propaganda» ga dem hele fire Spellemannspriser, oppvarmingsturne for Aha og stadfestet dem som et navn å merke seg. Det viste seg derimot ikke å være så mye å følge med på, da de kort tid etter andreplata, Tonight, Captain?, falt ganske så flatt da den slapp i 2003 mer eller mindre ga seg som band. Fra 2015 har de spilt noen konserter sammen og sluppet en låt i ny og ne, men jeg tror kanskje ikke jeg er den eneste som ble noe overrasket over å se dem på årets festivalplakat.
Det at det tydeligvis er flere som har glemt Briskeby bekreftes raskt da det ikke er flust med folk foran hovedscenen når klokka tikker seks. Som bandet selv også kanskje er noe klar over, da de ikke sparer på kruttet men sparker i gang med en av de to låtene folk flest kan, «Wide Awake».
Foto: Alex Hoel
Det er ikke mye respons fra publikum bortsett dra litt hodenikking stort sett gjennom hele konserten, selv om Briskeby, og særlig Lise Karlsnes, virkelig jobber på scenen. Karlsnes minner om en moderne Shania Twain der hun oser selvtillit og råskap, mens hun trykker til med sin kraftige røst med en smule av countrypreg i den ellers ganske så klassiske pop-rocken.
Både hun og resten av bandet prøver titt og ofte alle mulige scene-grep som kollektiv klapping, å lære bort en strofe i refrenget som publikum kan synge for å fyre igang litt allsang, og å spille opp til dans, for å vekke publikums interesse, men de mottar fint lite for sin innsats. Nå er det jo ikke så veldig lett å trekke danseløven ut av den eldre garde eller sjenerte nordmenn generelt, men det er forståelig ekstra tungt når de fleste kun kan en låt.
Når «Propaganda» til slutt kommer får de faktisk litt allsang på refrenget og Karlsnes får fyrt i gang litt acapella allsang når låta er ferdig som de spankulerer ut av scenen med hengende over seg. Bandet har absolutt ikke levert dårlig med energi fra start til slutt, en godt kuratert setliste og til og med en gjesteopptreden med selveste Metteson. Når derimot snittalderen er godt over 30 år ga ikke det at han løp ut på scenen så mye respons, da de fleste av den eldre garde nok ikke helt har fått med seg hvem han er. Selv om en egentlig måtte ha bodd under en stein for å ikke gjøre det.
Briskeby beviser totalt sett at de absolutt fortsatt kan levere, men til feil sted, feil publikum og et par år for sent rett og slett. De er nok, og forblir, dessverre en one-hit-wonder.
