Foto: Terje Dokken

Casiokids er aktuelle med ny musikk og starter med et par nye låter. Brunsniggelen har mye rytmer. Bassgitar, trommer og perkusjon utgjør rytmeseksjonen mens synth, gitar og vokal står for melodien. Det er lystig og lett til tross for et massivt lydbilde.De ølger på med en låt med mer svevende i synth, men det er fart i rytmeseksjonen her også. Rock eller tropical house? Litt av begge, faktisk!

Stemningen går i taket med Finn Bikkjen. En gammel schläger, kaller de den for. Fengende popmagi, sier jeg. Det er ikke uten grunn at denne ekstremt fengende låta er deres mest kjente. Det er rare vesen på scenen. Kanskje disse er en fortsettelse fra dukketeateret de hadde under deres konserter i starten av karrieren. De spiller en rask og fengende låt med gitarriff, synthriff og ivrig tromming.

Nå er de visstnok i idrettdelen av konserten. Først ut er en låt om fotball. Den høres ut som synthwave eller noe lignende. Den er roligere og ganske svevende til å være dem. De har OL-ringer på skjermen til Olympiske Leker, en låt som er lystig poprock med casiosynth og spenstige rytmer. Neste låt har mye synth . Litt svevende og pompøs, men god fart I rytmen så den er dansbar.
Når Eg Ser Deg er deres nyeste låt. En rolig en både i tempo og intensitet. Ganske behagelig sak og et avbrekk i en ellers livlig konsert.

De spiller en låt om kvantefysikk, visstnok. Denne låta har mye rytmer og mye fart. Heftig videografikk gjør det enda mer som et gedigent diskotek. Etterhvert utvikler låta seg til å bli ganske heftig elektronika. Det er rene houseklubben før de spiller kveldens siste låt.
Fot I Hose er en morsom instrumental i knirkete elektronika. De høres litt preget ut av Bjørn Torske her, men har vel fått større suksess med denne enn han har hatt. Det er masse folk på scenen og godt med liv blant publikum. Casiokids er alltid en fest live. Dette er nok den største festen jeg har vært på med dem.