Foto: Dean Bradshaw


Festivalen stiller som i fjor med fem scener og konserter på opptil fire av dem samtidig. Den har med hensyn til musikkstil litt ulikt tyngdepunkt fra dag til dag, slik at det er noe for alle, men i år kanskje ikke hver av dagene. Alt i alt kan det synes som årets lineup er den mest kommersielle på mange år.

Nedenfor følger vår anbefaling til hva du bør få med deg, med tid og sted i parentes. Forbehold om feil, Det er en rekke konserter utenom eller samtidig som mange av de nevnte.

Onsdagen er hovedsakelig dagen for soul, men enda mer for mer eller mindre «følelsesladete» liste-, folk- og countrypop-ballader fra singer-songwritere.

Dette representert ved både dagens headliner Lewis Capaldi, Odhran Murphy, Lemi, Synne Vo (som sper i mildt elektronikakrydder), Sarah Julia og Tobias Sten! Noen av disse med inspirasjon av tradisjonell folk og country. Et utvalg god kvalitet - med ett unntak… - men ensformig, og kanskje litt kjedelig?

Sten, med låvedansaktige låter som «Fy faen du e deilig», og til dels Murphy, representerer dessuten et betydelig brudd med Bergenfests tradisjonelt langt mer urbane profil.

The Lottery Winners (16.00 på Bastionen) er også det mange vil kalle et trygt valg, men er med sin til dels post-britpop/indie et litt friskt pust for dem som ikke er orientert mot ovennevnte musikk, herunder Musikknyheters anmelder.

Don West (18.15 på Bastionen) er med sin klassiske soul og funk også en ganske safe artist, som jeg vil de tro de aller, aller fleste vil kose seg over å oppleve live.



Merkelig nok er en annen soulartist, Esther, satt opp samtidig som West. Esthers soul er mer tidsriktig enn Wests, roligere og parret med en godt hørbar dose jazz. Når vi må velge mellom henne og West, blir det trolig sistnevnte på denne skribent.

Onsdagen frister også med en tredje soulartist, fantastiske Brooke Combe (20.30 på Bastionen). Dette er moderne, ikke alt for kommersiell, dansbar og fengende soul som er godt forankret i tradisjonell soul og gospel. Den artisten undertegnede har høyest forventninger til den dagen.



Tidspunktet for Combes show står dessverre for dagens andre konsertkonflikt. Man kunne jo tenkt seg litt indie i løpet av dagen, og det kan vi høre dersom vi dropper henne. Albumaktuelle The Sophs som spiller samtidig står nemlig for en ganske nyskapende alternativ indie, som med sin sjangerblanding er vanskelig å plassere i noen bestemt indietradisjon.

Som hver av de andre dagene avsluttes dagen med en headliner uten konserter på andre scener. Onsdagens er Lewis Capaldi (21.30 på plenen). Han serverer ballader, med piano som hovedinstrument. Ikke en artist for alle Musikknyheters lesere, men kanskje verdt å få med seg når du først har billett, så sjelden som så store artister er i nærheten.

Den 45 minutter lengre torsdagens gjennomgangstone heller mot ulike slag indie. Denne dagen bør du planlegge toalettbesøkene nøye.

Først den postpunk-orienterte Hjerteslag-avleggeren Kristi Brud (16:00 på Bastionen). Deretter er stiller noen av oss litt lengre bak blant publikum for Sveriges indiepop-dronning Veronica Maggio (17:00 på Plenen), som spenner fra mer alternativ indie med transistororgel via mainstream listepop til tradisjonelle pianoballader.

Etter henne kommer en av dem vi gleder oss mest til, Norges fremste drømmegaze-artist Yndling (18:15 på Hjertebank-scenen). Vil du sikre deg plass på denne innendørskonserten, bør du stille deg i kø før Maggio avsluttes.



Heller du smaksmessig mer mot Kristi Brud, er et godt alternativ til samme tid tradpunk-bandet The Reytons (18:15 på Bastionen).

Hardkjøret fortsetter med The Kooks (19:15 på Plenen). Et must for dem som lengter tilbake til britpop-tiden, selv om Kooks må sies å ha tatt sjangren videre gjennom sin mer nedpå gren av den.

Heller ikke etter Kooks vil Musikknyheter rekke en matbit. Ferske og raskt voksende svenske Nektar (20:30 i Magic Mirrors), som ikke må forveksles med prog-bandet med samme navn vil uten tvil skape kamp om plassene på sin innendørskonsert. I Bergen vil vi neppe få se dette energiske myk-shoegazebandet, tidvis sammenliknet med Kent, på en så liten scene igjen.



Mer rett opp og ned klassisk rock ‘n’ rolldriv får vi med dagens ikke altfor nyskapende headliner The Hives (21:30) på Plenen. Hold godt på lettølen!

Dagens vanskeligste valg av samtidige konserter kommer til slutt, begge på de små innendørsscenene. To av festivalens hittil mest sjangerblandende artister.

Den ene er Bob Vylan (23:00 i Magic Mirrors), som mikser soul med hiphop og grunge!

Konkurrenten er Tropical Rain Storm (23:00 på Hjertebank-scenen). De tar ikke fem øre for å synge surt selv på utgivelsene, noe som harmonerer med deres Velvetske gi faenskap. Ingrediensene er blant annet psykedelia, experimental og garasjerock. Vi velger førstnevnte.



Fredagen står for den dagen som har jevnest utvikling. Først rolig lenge, og så sakte via driv til party ved midnatt. Dagen er som en fest som starter med forspill allerede på «fredagspilsen på jobben», kl 1445, og stiger jevnt i 10 timer etterpå.

Et av Norges største band, målt i strømminger, introverte Kings of Convenience (KOC) (14:45 på Bastionen) innleder med sin - ifølge sin første albumtittel - voldsomme stillhet.

Med tanke på at bandet er en av festivalens headlinere, blir det trolig så intimt som det kan være på Bastionen. Det blir to lavmælt fingerspillende akustiske gitarer og klokkeren tostemt vokal. Lydbildet ofte sammenliknet med Simon and Garfunkel.



Fredagen er, slik vi ser det, en dag vi må vente nesten hele 7 timer fra føste til siste høydepunkt.

Det hører likevel med å nevne hvem som spiller på den største scenen: Max McNown (16:00 pOppbyggingen fortsetter gradvis utover dagen. Ingen «må se-artistå Plenen), Of Monsters and Men (18:00 på Plenen) og Dermot Kennedy (20:15 på Plenen) og Dagny (22:30 på plenen).

Artisten vi vil vente på er Joy Crookes (21:30 på bastionen). Hun blander beslektede musikksjangre og ulike tidsaldre på en flytende måte. Ingen hørbare komboer av samspill av separate sjangre, men heller ingen wiki over musikkstiler.

Fellesnevneren er en temmelig rund og myk easy listening- produksjon, men den musikken hun spiller er slik som svært ofte kommer bedre til sin rett live enn på album. Innslagene er både fra soul, lounge-jazz, latin og cabaret.



Fredagen er jo litt partydag, så når vi har bygget oss opp hele dagen, og kommet litt i siget med Crookes, kan det kanskje være riktig å toppe dansebevegelsene til DJ-artisten Ora the Molecule (OTM) (24:00 på Hjertebank). Hun serverer disco-elektronika ispedd en god del kunstpop.

Fikk vi med oss både KOC og OTM dagen før, var vi da på Bergenhus festning i 10 timer.

Da passer det bra at det er god tid til å pleie gangsperren lørdagen.

Men vi må tidlig til pers. Valerie June (14:45 i Magic Mirrors) bør man få meg egentlig få seg.

Men vel og merke om man takler det sjeldne fenomenet at en relativt kommersiell artist synger med en sjelden tilnærming til pitch: Intonasjonen er bevisst røff og nasal, og har en blue note-klang som er lite brukt vokalt.

Spisser du ikke ørene på denne konserten, vil du oppfatte at hun synger surt. Derfor smart at hun spiller tidlig på dagen, men likevel råflott at hun er satt opp innendørs, så dette er en ny konsert det vil bli kø for å komme inn på.

På Junes gig venter vi at tråden blir tatt opp fra Crookes med hensyn til myk sjangerblanding. Men sjangrene som June umerkelig fletter sammen er soul, gospel, folk og blues. Vi er spente på hvilken produksjon hun vil ha som basis live. Rund, som på albumene, eller mer rootsy?

Artistene som spiller på den største scenen (Plenen) på lørdagen er Side Brok (15:45), Natasha Bedingfield (18:00) og Sigrid (20:15) på Plenen. For vår utsendte ikke musts, men Sigrid, som ikke burde trenge nærmere beskrivelse, er til vurdering

Litt senere på dagen (17:00 på Hjertebank) er festivalens kanskje mest spennende artist, Fred Soila. Han kan bli en «jeg var der da Soila spilte på den lille scenen i Bergen», men er helt i starten av karrieren sin nå. Debutalbumet hans kom så sent som to uker før han står på scenen på Bergenfest, og før det har han kun ep’er fra 2025 og 2026 på samvittigheten.



Soila pakker tidløs pop inn i ytterkantene av begrepet. Pønk og ballader bindes sammen av et stabilt halvnakent lydbilde. Kanskje illustrert ved at han får meg til å tenke på både The XX, Pixies og Lenny Kravitz. Vokalen er tilbakelent, høres bevisst uforløst ut, og er særegent produsert vokal. Kanskje illustrert ved at jeg tenker både på The XX og Pixies når jeg hører på ham.

Ikke for lenge etter er Adama Janlo ( 21:30 i Magic Mirrors) en av dem som har den utakknemlige oppgaven med å følge etter Sigrid. Hun skal denne anmelder høre på! I likhet med Soila et blad som ikke er mye beskrevet, selv om Janlo har fartstid på strømmetjenestene fra 2024.

Det vi har hørt på dem fra henne er moderne produsert soul med til dels betydelige innslag av gospel. Dette levert med en feeling som faktisk er fanget i studio, og som derfor gir oss høye forventninger til feelingen hennes irl.



Vi skal faktisk få litt mer av XX-assosiasjonen tidligere nevnte Soila skal vise litt tidligere på dagen, bare mer organisk. Dette i form av Cari Caris halvt hypnotiske stemningsroot/rock (24:00 på Hjertebank).

God fornøyelse!