Teknologisk utvikling handler ikke lenger bare om raskere datamaskiner og bedre mobiltelefoner. Stadig flere helt vanlige ting rundt oss har fått sensorer, apper og en internettforbindelse. Klokken vet hvor godt du har sovet, lyspærene kan følge fargene på TV-skjermen, og høyttaleren på kjøkkenet kan både spille favorittalbumet ditt og fortelle deg om det kommer til å regne.

Noen av disse oppfinnelsene føles nærmest uunngåelige i ettertid. Andre får en til å lure på hvem som først kom på ideen.

Musikk er et godt eksempel. Den digitale utviklingen har ikke bare forandret hvordan vi finner og hører på låter. Musikk kan i dag kommunisere med stadig flere teknologiske produkter. Scenelys reagerer på lyd, spillutstyr kan oversette bass til vibrasjoner, og smarte systemer kan tilpasse en hel visuell opplevelse etter rytmen. Det kanskje mer overraskende er hvor langt utenfor konsertsalen denne tankegangen har beveget seg.

Fra lyd i ørene til teknologi på kroppen


At lyd kan bli til en fysisk opplevelse, er egentlig ikke spesielt nytt. Alle som har stått foran et kraftig høyttaleranlegg, vet at bass ikke bare høres. Den kjennes også. Det interessante er hva teknologiselskaper har begynt å gjøre med den sammenhengen.

Haptisk teknologi forsøker nettopp å oversette digitale signaler til noe vi kan kjenne. Den finnes allerede i mobiltelefoner, smartklokker, spillkontrollere og utstyr for virtuell virkelighet. I stedet for at en skjerm eller høyttaler alene formidler informasjon, får kroppen en liten del av opplevelsen.

Musikk passer overraskende godt inn i dette. En låt består av mønstre som programvare kan analysere: tempo, volum, rytme og endringer i intensitet. Når slike data kan sendes videre til andre enheter, åpner det for bruksområder som neppe sto øverst på listen da digital musikk først begynte å erstatte CD-samlingen.

Og ja, ett av dem finnes på soverommet.

Det finnes nå intime produkter som kan kobles til apper og reagere på lyd eller rytme. En kompatibel vibrator kan dermed endre intensitet i takt med musikken, slik at en spilleliste i praksis blir en del av styringen. Det høres kanskje først ut som en idé noen kom på for moro skyld, men teknologien bak er en ganske logisk videreføring av det samme prinsippet som brukes når lys, bilder eller haptiske effekter synkroniseres med lyd.

Det er også et godt eksempel på hvordan kategoriene vi pleide å plassere teknologi i, gradvis blir mindre tydelige. En app er ikke lenger bare noe vi ser på en skjerm. Musikk er ikke nødvendigvis bare noe som kommer ut av en høyttaler. Og teknologi for nytelse og personlig velvære blir stadig mer koblet til den samme utviklingen som allerede preger trening, underholdning og smarthjem.

Hvem fant egentlig på dette?


Det er kanskje den morsomste siden ved teknologisk innovasjon: Et nytt verktøy får sjelden bare den bruken utviklerne opprinnelig forestilte seg.
Bluetooth ble ikke laget for at nesten alle gjenstander i huset skulle kunne snakke med mobilen. Smarttelefonen var heller ikke opprinnelig tenkt som fjernkontroll for halve hverdagen vår. Når teknologien først finnes, begynner mennesker å kombinere den på nye måter.

Musikkstyrte produkter følger den samme logikken. Hvis programvare allerede kan registrere rytmen i en låt og sende informasjonen videre, er spørsmålet plutselig ikke om teknologien kan styre noe annet, men hva noen finner på å koble til den.

Det skaper også noen mer seriøse spørsmål. Produkter som kobles til apper, særlig de som brukes privat, bør behandles som andre smarte enheter. Hvilke data samles inn? Hvor lagres de? Hvilke tillatelser krever appen? En morsom funksjon er fortsatt en digital tjeneste, og personvern blir ikke mindre relevant fordi teknologien befinner seg på soverommet i stedet for på hjemmekontoret.

Samtidig sier utviklingen noe interessant om forholdet vårt til musikk. Vi har brukt flere tiår på å gjøre musikken stadig mer tilgjengelig. Først fikk vi plass til hundrevis av sanger på en liten spiller, deretter millioner på telefonen. Nå handler innovasjonen ikke bare om tilgang. Utviklere leter etter nye ting musikken faktisk kan gjøre.
Noen løsninger vil sannsynligvis forsvinne igjen. Andre blir så vanlige at vi om noen år ikke lenger tenker over hvor merkelige de en gang virket. Det er tross alt slik teknologi ofte utvikler seg: Først ler vi litt av ideen, og kort tid senere lurer vi på hvorfor ingen hadde kommet på den før.

*Denne artikkelen er et annonsesamarbeid med nytelse.no