Albumets første låt Odessa er vel allerede en godt etablert dansegulvslåt, og om den ikke er det enda kan den lett spås et fruktbart liv som sommerlåt. Odessa setter stemninga på Swim umiddelbart til et elektronisk landskap som strekker seg ut i den eklektiske horisont. Plata utståler lo-fi, dance og pop med ganske så finurlig finish. Med det påfølgende andresporet Sun kan det slås fast med sikkerhet at sommertemaet er et faktum. Du kan formelig føle varmen fra sola og den svale følelsen av en iskald øl i hånda samt se for deg lettkledde og vakre unge mennesker av typen livsnytere. Er Ibaza hipt igjen nå? Godt mulig Caribou fiksa nettopp det.
På det vakre sistesporet Jamelia har Snaith fått med seg Born Ruffians-vokalist Luke LaLonde. Låta har et distant preg, og bygger seg opp til et nydelig og akkurat passe intendert skranglete refreng stappfullt av stemning. Selv om Swim i all hovedsak sender tankene til 90-talls dance er det et snev av kontemporær indie over plata som gjør at den lett kan føyes til rekken av eklektisk pop anno det nye årtiet, og nevnes i sammenheng med bl.a. Yeasayers Ambling Alp.
Slektskapet til våre egne The Whitest Boy Alive og Røyksopp er tidvis også ganske slående. Cafè Del Mar-aktig innpakning gjør chillout-stemningen komplett, og det er lite tvil om at plata har en gjennomtenkt helhet. Tommel opp for sval, elektronisk pop med en touch psykedelia i sommervarmen.
Caribou på Myspace
