Kanadieren Ron Sexsmith har relativt lang fartstid i gamet og har stort sett trallet av gårde i samme tempo siden debuten i 1991. Det vil si helt streit poprockrytme, med like oppbygninger og lydbilde i sine låter. Sangeren og låtskriveren har riktignok ved hver utgivelse lever noen godbiter, men overraskelsesmomentene har i altfor stor grad vært fraværende. Helheten i det han gjør blir derfor ofte ordinær og gjør at man savner litt større risiko. Kom igjen nå, Ron! Ta i litt, slipp deg løs, gi faen i kredibilitet og trygghet, vis fingeren til noen, tenker man som lytter. Men nei, bare nesten.

På sin nye utgivelse går det også jevnt og trutt. Melodiene er fine i sin enkelhet, aller tydeligst hører vi det i sanger som Believe It When I See It, Everytime I Follow og Eye Candy. Sexsmith kan snekre låter, men de blir likevel raskt ensformige og man sitter der igjen og tenker: Kom igjen nå, Ron! Ta i litt, slipp deg løs, gi faen. Men nei, bare nesten denne gangen også.

Hadde artisten turt å slippe clutchen helt ut, trykket inn gasspedalen og svingt på rattet, så hadde låtene hans fått en helt annen intensitet og variasjon. Da ville de garantert sparket hardere i fra seg.

Synd, for artisten har egentlig en tøff stemme og tendenser som låtskriver.




Ron Sexsmith på Myspace