Vetiver har holdt seg hos Sub Pop siden sist, og The Errant Charm har vært etterlengtet hos mange, lenge.
Jeg kommer liksom ikke bort fra overraskelsen om at The Errant Charm ikke er et større og mer pompøst album. Fra Tight Knit ventet jeg kanskje et steg i en mer kontemporær retning (hvis vi går ut i fra at mange band i dag spiller litt hardere på tromma og litt mer skamløst på synthen sin). Vetiver velger heller å seile seg inn mot et svalt og sjarmerende landskap. Første spor It's Beyond Me er en bakpå låt bygd på et gitarriff som hinter mot 90-tallets "Oasisme", og Cabics dubbede stemme flyter gjennom låta på en måte som ikke ville vært fremmed for Air på Virgin Suicides - minus elektronikken. Denne stemninga ruller stort sett hele albumet gjennom, og det er ingen enkel oppgave å skille særlig de første låtene fra hverandre på de første gjennomlyttingene.
Fog Emotion bryter litt i kontinuiteten, noe som er kjærkomment. En deilig poplåt med ubeskrivelig myke og smarte overganger, og for å bruke en gammel sokk av en anmelderklisjé; som skapt for lange, varme sommerkvelder. Låta følges av Right Away som bærer med seg vestkyst-gitarer og sol i vokalen, med et snev av en slags The Shins-aktig beat. Ikke feil. Ride Ride Ride er albumets country-alibi med en nesten evigvarende oppbygging som forløser seg i akkordskiftene godt over halvveis i låta, noe som kanskje er litt for seint.
Det er også noe uforløst i The Errant Charm som er vanskelig å sette fingeren på, men som gjør at høydepunktene ikke er så høye og skuffelsene heller ikke er dype. Resultatet er kanskje et noe ensidig uttrykk, men kanskje også bare et gjennomført behagelig album. For det er aldri et vondt øyeblikk gjennom de ti låtene, det er bare at de ikke snakker så godt for seg som individer. Dog er det garantert et hørverdig album som ganske sikkert vil vokse seg inn på de fleste som kjører den gjennom noen ganger og får oversikt.
Vetivers hjemmeside
Vetiver på Myspace
