I fjor høst gikk Kristi Brud offentlig ut som et band med en låt som oppfattes som et verbalt slag rettet mot vokalisten i Hjerteslag. Et år senere debuterer bandet med et album som rir på bølgen av frustrasjon og sinne. Alt er nytt er en bemerkelsesverdig produksjon som bruker disse følelsene som et kraftfullt redskap for å skape engasjerende alternativ rockmusikk. Det tilfredsstiller ikke bare Hjerteslags tilhengere, men tiltrekker også de som søker etter nye bølger innenfor new wave og alternativ rock. Nesten som en revitalisering av indie-rock, en sjanger som nesten fullstendig har forsvunnet fra Norges musikklister, gir dette albumet Norges rockscene et forfriskende alternativ.

Kristi Brud viser gjennom albumet at de er et gitarorientert band, som blander elementer fra rock, dark wave og post-punk, med en fremtredende monoton vokal som sin signaturstil. Noen ganger med en håpefull og ungdommelig vokal à la Interpol, andre ganger med en kald, monoton stemme som hos The Horrors.

Platen åpner med en komposisjon av drivende, dark wave-påvirkede gitarrer og en undertrykt sint vokal i Mine foldede hender og Spiller ingen rolle. Spesielt sistnevnte har virkelig blitt bergensbandets kjennemerke og har katapultert Kristi Brud med kun en låt på kort tid til toppen av mange rock-musikklister.

Er du klar for å ha det gøy blander synthelementer med en Kent-aktig rocklyd som toppes av en sangstil som minner om den tidlige wave bevegelsen i Tyskland. Dette er et band som kompenserer for manglende vokalferdigheter gjennom instrumentale kvaliteter og en unik, monoton vokalstil, tydelig inspirert av New Wave, hvor stemmen ikke hever seg, men rolig og bestemt formidler følelsen.

Kristi Brud tiltrekker seg de som er lei av positiv popmusikk med evig smil. Det er den monotone, rolige rockestilen som skaper en særegen stemning. Støygitarene og bassen sørger for den lett dunkle lyden som er mye mer følelsesladet enn selve vokalen. Vokalen demper tyngden fra gitarene, men det er gitarene som gir styrke til ordene.

LåtenEn gang til begynner med surfrock-gitarer, ledsaget av en nesten uskyldig guttestemme som forteller om friheten ved å gjenta noe man ønsker. En herlig gitarsymfoni fører lytteren til en uendelig verden der håp og minne får en bitter bismak.

Småliv kan kanskje betraktes som den mest minimalistiske på albumet, med bakgrunnsvokaler og en synthtone som varierer. Her legges det langt mer vekt på teksten enn på den orgel-lignende synthtonen, som på en frustrerte måte reflekterer: «Disse timene og dagene, helgene og ukene blir så alt oppslugende. [...] Vi trenger luft og vi trenger lettelse.» I Kristi Brud bytter Torjus Raknes og Petter Sætre mellom å skrive og synge sangene. Uansett ligger fokuset på lyden, ikke teksten.

På den andre siden viser Paradis en tøffere side av Kristi Brud. Med elektrogitarer svinger den raskt over til en goth-rock-lignende stemning med en lysere vokal. Metallriffene i gitarene, sammen med trommesettet som gir driv, blir litt mykere med stemmen. Flammehav blir komplisert i melodi, men mister litt presisjonen i vokalen. Man kan si at sjarmen i sangen og spesielt i I tiden finnes vi et sted kommer tydelig til uttrykk.

Kristi Brud skjøt raskt opp på rocklistene i landet med sin debutsingel, men opplevde deretter en nedgang i effekten av deres påfølgende singelutgivelser. Likevel viser deres debutalbum at bandet har transformert ikke bare sin egen sinne og frustrasjon til musikk, men også formet en egen unik, dyster og nedstemt lyd. Alt er nytt fremstår som et bemerkelsesverdig alternativt rockealbum, hvor hver enkelt sang skaper en annen følelse. Med sin musikk formidler Kristi Brud sjeldne nyanser som går utenfor det vanlige rockespekteret.