The Contenders
Motorvei til månen
Bra rootsrock på comebackplate
The Contenders har røtter i Solør, men har hatt base i Oslo siden slutten av 80-tallet. De tok seg en lang pause etter det 3. albumet, Amors bil, (1994) som også var det første norskspråklige.
Med Motorvei til månen har de lagd ei solid rootsrockplate der de fleste låtene er skrevet av brødrene Bjørn (gitar) og Stein Kulseth (keyboards), som deler på vokalen. Bare 300 eksemplarer er trykt opp på vinyl, med flott cover og innerpose der vi får låttekstene og liner notes ved venn og fan Levi Henriksen. Han har rett i at bandet er inspirert av svenske Wilmer X, Nick Lowe, Tom Petty (som de varmet opp for i 1992), The Blasters og Jerry Lee Lewis.
Også to andre originalmedlemmer er fortsatt med: Odd Erik Fleischer (bass) og Per Ivar Stræte (trommer), mens gitarist Bjørn Nilsen fra Nilsen's Southern Harmony og blåserrekka er nye (Kåre Rognsaa på barytonsax, Audun Os på tenorsax).
Jeg digger lydbildet på Motorvei til månen, som imidlertid har en treg start. Feber er helt grei grei sørstatssoul, og det er tøft saksofon- og elpianospill på Ei som aldri blir mi.
Først på den smektende, fengende Blir bare feil får vi en hundre prosent vellykka sang. Og side A avsluttes med et av platas høydepunkt På rømmen igjen, der Arnfinn Tørrisen gjester på herlig slidegitar. Han var bandets gitarist fra 1989-93 og spilte på album nr 2 og 3.
Snur vi plata, får vi tre coverlåter av beste merke - oversatt til norsk av Stein Kulseth og med Tore Blestrud på steelgitar. Nick Lowes klassiker (What's So Funny About) Peace, Love and Understanding kommer i en langsom, følsomt sunget versjon. På Doug Sahms Dynamittdame (utgitt i 1969 med Sir Douglas Quintet) briljerer Stein på farfisaorgel à la Augie Meyers. Og jeg liker godt teksta på Midt neri svære Texas, der pianorocker Geraint Watkins har originalen og medprodusent Kim Bergseth spiller dobro.
Side B har også to sterke egenkomponerte låter. Alt halvt død preges av tøffe toner fra orgelet og blåserrekka, mens Rullende stein er en flott hyllest til New Orleans' musikk, komplett med rullende pianotriller fra Stein og selvbiografisk tekst om da The Contenders spilte på Down On The Farm-festivalen i Halden.
Avslutningslåta Tenkt på en ting er en ny versjon av Sweet Little Thing fra debutalbumet, men nå oversatt til norsk av Stein.
Motorvei til månen er et vellykka comebackalbum, utgitt 30 år etter det forrige. The Contenders er også verdt å få med seg live, der repertoaret nå er helt norskspråklig. Stein Kulseth har nemlig oversatt engelskspråklige låter fra de to første albumene (1989 og 1991) til norsk.
Med Motorvei til månen har de lagd ei solid rootsrockplate der de fleste låtene er skrevet av brødrene Bjørn (gitar) og Stein Kulseth (keyboards), som deler på vokalen. Bare 300 eksemplarer er trykt opp på vinyl, med flott cover og innerpose der vi får låttekstene og liner notes ved venn og fan Levi Henriksen. Han har rett i at bandet er inspirert av svenske Wilmer X, Nick Lowe, Tom Petty (som de varmet opp for i 1992), The Blasters og Jerry Lee Lewis.
Også to andre originalmedlemmer er fortsatt med: Odd Erik Fleischer (bass) og Per Ivar Stræte (trommer), mens gitarist Bjørn Nilsen fra Nilsen's Southern Harmony og blåserrekka er nye (Kåre Rognsaa på barytonsax, Audun Os på tenorsax).
Jeg digger lydbildet på Motorvei til månen, som imidlertid har en treg start. Feber er helt grei grei sørstatssoul, og det er tøft saksofon- og elpianospill på Ei som aldri blir mi.
Først på den smektende, fengende Blir bare feil får vi en hundre prosent vellykka sang. Og side A avsluttes med et av platas høydepunkt På rømmen igjen, der Arnfinn Tørrisen gjester på herlig slidegitar. Han var bandets gitarist fra 1989-93 og spilte på album nr 2 og 3.
Snur vi plata, får vi tre coverlåter av beste merke - oversatt til norsk av Stein Kulseth og med Tore Blestrud på steelgitar. Nick Lowes klassiker (What's So Funny About) Peace, Love and Understanding kommer i en langsom, følsomt sunget versjon. På Doug Sahms Dynamittdame (utgitt i 1969 med Sir Douglas Quintet) briljerer Stein på farfisaorgel à la Augie Meyers. Og jeg liker godt teksta på Midt neri svære Texas, der pianorocker Geraint Watkins har originalen og medprodusent Kim Bergseth spiller dobro.
Side B har også to sterke egenkomponerte låter. Alt halvt død preges av tøffe toner fra orgelet og blåserrekka, mens Rullende stein er en flott hyllest til New Orleans' musikk, komplett med rullende pianotriller fra Stein og selvbiografisk tekst om da The Contenders spilte på Down On The Farm-festivalen i Halden.
Avslutningslåta Tenkt på en ting er en ny versjon av Sweet Little Thing fra debutalbumet, men nå oversatt til norsk av Stein.
Motorvei til månen er et vellykka comebackalbum, utgitt 30 år etter det forrige. The Contenders er også verdt å få med seg live, der repertoaret nå er helt norskspråklig. Stein Kulseth har nemlig oversatt engelskspråklige låter fra de to første albumene (1989 og 1991) til norsk.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>