Den tidligere Velvet Belly-vokalisten Anne Marie Almedal har med dette utgitt 4 soloalbum siden 2010. Hun har også under navnet AM And The UV lagd plater med sin engelske ektemann Nicholas Sillitoe, som medvirker mye på dette albumet også, som medprodusent og musiker på hovedsakelig gitarer og piano.

Lightshadow åpner med You Know Me At Arm's Length, som bygger seg fint opp og øker i intensitet etter en rolig start. Trommerytmen på Here Comes The Train illuderer lyden av tog på skinner. Dette er vakker, fascinerende musikk som jeg føler er inspirert av nordisk jazz.

Almedal gjør en langsom versjon av The Cures 1990-hit Lovesong. Den syns jeg går for tregt. Jeg savner riffet fra originalen. Into The Shadows er dessverre stillestående og kjedelig.



Men så tar plata seg opp igjen med den smellvakre, akustiske balladen Oh Hard Times, der vi hører en strykerkvartett og jazzmusiker Ellen Andrea Wangs kontrabass. Førstesinglen Sheltering Sky er velprodusert popmusikk med et uimotståelig refreng, og burde ha blitt Anne Marie Almedals første hit siden sangen fra tv-serien "Himmelblå".

One Step er en mektig, spennende sang med både xylofon og kalimba, og som har en psykedelisk avslutning med baklengsgitar. Almedal får virkelig vist fram sin stemmeprakt på My Dream Will Never End, som har et flott refreng, autoharpe og den herlige lyden av plekter mot akustiske gitarstrenger. Travelling begynner anonymt, men får et fint løft mot slutten.

Lightshadow et godt album. Det kan bli vel pent og pyntelig til tider, men produksjonen er spennende og lydbildet lekkert. Fans av Velvet Belly og This Mortal Coil vil nok digge Anne Marie Almedals nye plate.