Jim Lauderdale (66) ble på forhånd kalt den største stjernen på Interstate 23 - Oslo Americana Weekend. Og gjett om han innfridde forventningene! Kompet av fire dyktige Nashville-musikere ga han oss en variert, timelang konsert der han sjarmerte de ca 200 i salen mellom låtene med vittige introduksjoner. Han hadde publikum i sin hule hånd med en gang. Dette var på Klubben, som er Røverstadens største scene.

Lauderdale har vært produktiv etter debuten i 1991 og gitt ut over 30 album. Han har aldri hatt hits, men er blitt veldig respektert blant country-kjennere. Et flertall av konsertens låter var hentet fra de nyeste platene.

De sparket i gang med gitarmagi på Keep Your Thunder før korist Lillie Mae entret scenen. 32-åringen har utgitt to gode soloalbum (det tredje kommer i september) og bidro med nydelig harmonivokal på It Blows My Mind og en rekke andre låter. På andre spilte hun også fele. Og hun fikk synge en sang solo mens hun spilte fele.

Lauderdale covret Patty Loveless på Halfway Down og hyllet duettstilen til Loretta Lynn og Conway Twitty på You're Hoggin' My Mind.

På Game Changer (2002) brukte skotskfødte Craig Smith en såkalt B-bender på gitaren. Denne "strengebenderen" ble utviklet av Gene Parsons og Clarence White i The Byrds. Smith er forresten gift med Lillie Mae. Lauderdale tok på seg æren for å ha spleiset både dem samt foreldrene til Lillie Mae og broren Frank Riches (den andre gitaristen i Lauderdales band)!

Byrds er blant innflytelseskildene til Lauderdale, sammen med Gram Parsons og George Jones, som han hyllet på balladen The King of Broken Hearts. Den låta var blant høydepunktene sammen med I'm The Happiest When I'm Movin', som han skrev under koronaen, og den tøffe Hole In My Head fra 1998 - et samarbeid med Buddy Miller.

En helproff Jim Lauderdale iført glitrende antrekk gjorde konserten til en varm og hyggelig fest med ypperlige musikere og strålende sanger som vekslet mellom honkytonk, hillbilly og "cosmic country". Han avsluttet med en kort versjon av Hole In My Head, der teksta er ved Robert Hunter (mest kjent for sine bidrag til Grateful Dead).