Foto: Ole Onstad
Amerikanske Yaya Bey har mye på hjertet. Musikken hennes, en fusjon av moderne R&B med elementer av jazz, reggae og sporadiske innslag av hiphop, er fylt med tekster om samfunnsaktuelle temaer og personlige lidelser. Legger man godviljen til kan hun minne litt om en nymotens Nina Simone, med sine sjelfulle vokal og samfunnskritiske aktivisme på scenen.
Gårsdagens konsert var på sitt beste en groovy samling med R&B låter med stram levering fra både Yaya og backingbandet. Låter som “nobody knows” og den sprettende “chrysandthemums” viser hvor sterk vokalen hennes er, og er klare høydepunkt i settlisten. Hun har også god variasjon i lydbildet, med blant annet den house-inspirerte beaten på “sir princess bad bitch” og den reggae-infuserte “meet me in brooklyn” som får publikum til å lette på rompene.
Mellom slagene snakkes det mye om samfunnsproblemer som Yaya bryr seg mye om. Publikum jubler med når hun viser støtte til minoriteter og Palestina, og fordømmer konfliktene i Kongo og England. “I really, really, really give a fuck about the state of the world”, som hun selv sier.
Det blir derimot litt mye av det gode når dette pågår for lengre og lengre strekninger mellom hver låt. Det er jo fint å kunne bruke tiden sin i rampelyset til å fremheve dagsaktuelle temaer, men fordelingen burde likevel være litt mer i musikkens favør enn det vi så på gårsdagens konsert.
I tillegg til litt vel mye snikksnakk er Yaya også en av få artister på festivalen i år som slet med å fylle tiden de var gitt på scenen. Tydeligvis var ikke artisten forberedt på spille en hel time, og famlet med å fylle siste halvdel av konserten med låter og anekdoter. Det blir litt vel amatørmessig å ikke være mer forberedt til konsert enn dette.
Til tross for litt klossete fremtoning, klarer hun å fylle den resterende tiden relativt bra. Konserten avsluttes på en høy note med det funky nummeret “iloveyoufrankiebeverly” som jammes på ekstra lenge med utvidede soloer fra backingbandet.
Idet hun forlater scenen melder Yaya at dette var hennes beste stopp på den europeiske turnéen hittil. Om dette var noen i publikums beste stopp denne festivalen derimot er nok mer tvilsomt. Det var mange gode øyeblikk på gårsdagens konsert, men man sitter igjen med følelsen av at dette kunne vært bedre.
