I vinter, nærmere bestemt i februar, kom debutplaten til Einar Stray ut, men det er først nå i de siste ukene at platen hans, Chiaroscuro, har blitt viet velfortjent tid i spilleren. Det er nemlig en vakker plate Einar Stray har gitt ut, der melodiene har fått sitt eget liv i et samspill mellom i hovedvekt det lyse nydelige og den grusomme mørkheten som inntreffer noen få ganger og gjør det hele til en styggvakker affære, som man til nå i 2011 ikke har hørt maken til.

Einar Stray er dog ingen ukjent mann for de som har oversikt over hva som skjer i den norske musikkverden, og han har vært en å se opp for helt siden han ga ut EP-en Favors And Fields i 2008, samtidig som han er medlem i bandet til Moddi, der han spiller tangenter. Legger man i tillegg til at da han slapp førstesingelen, som også er platens tittellåt, ut for gratis nedlasting mot slutten av fjoråret, så sprengte det nedlastningskapasiteten til plateselskapet Spoon Train Audio sin nettside. Med god grunn, skulle det vise seg.

For det er den låten som åpner platen, og med sine mer enn 8 minutter blir man sugd inn i Einar Strays vakre verden, akkompagnert av en herlig blanding av postrock, indiepop, kunstrock og klassisk musikk, og han har blitt kalt kjærlighetsbarnet til Godspeed You! Black Emperor og Sufjan Stevens, som faktisk er en ganske riktig fremstilling av musikken hans. Men man kan også høre referanser til både Arcade Fire og The Polyphonic Spree utover i platen, spesielt på kordelen av låtene.

Om åpningen var av den aller vakreste sort, så kan man heller ikke kimse av avslutningen. Teppet Faller beveger seg skjørt fremover, med tangenter og strykere, og gir man låten sin fulle oppmerksomhet så skapes det en egen hemmelige reise i ens sinn, sannsynligvis i sort/hvitt (det lyse og det mørke), før det hele eksploderer i total ekstase da resten av instrumentene kommer inn, for så igjen å avslutte helt, helt skjørt. Ekstatisk og vakkert!





Einar Stray på myspace