Ny konsertprofil
I kjølvannet av den legendariske konserten i Den Norske Opera hvor Satyricon spilte med Operakoret følger blant annet utgivelse av live-plate og konserter i det store utland. Det ryktes også om en coverplate. Når vi møter Wongraven for en prat over svart kaffe har bandet nettopp kommet hjem fra en hektisk Europa-turné der de har fått prøvd ut nye ting. Wongraven er fornøyd.
-Det har vært veldig morsomt for både oss og fansen. Vi valgte å dele opp showet i 4 akter. Først med hardtslående, kjente låter som satte standarden. Andre del startet med et intermesso med analog synthimpro som gikk over i en rekke gamle låter vi ikke har spilt på 15 år. Deretter en del med jam før vi avsluttet med hits.
Akkurat jam er en noe utypisk ting å se på Black Metal-scenen. Men for bandet var det en mulighet til å teste ut nytt materiale.
-Noen ganger startet jamen i det jeg tok i gitaren, andre ganger prøvespilte vi nye ideer til en coverplate, som for eksempel Holiday in Cambodia med Dead Kennedys. Det hendte og at vi spilte nye låter vi jobber med. Det ble godt mottatt av publikum, men hvordan det ender opp på plate vet vi ikke enda.
Dreielire og tverrfløyte
I tillegg valgte Satyricon å gjøre en ny vri der fansen kunne få delta på scenen, vel og merke hvis de hadde et instrument å bidra med.
-I forkant av turneen brukte vi sosiale medier for å komme i kontakt med fans som selv var musikere. Vi fikk mye respons. I London fikk vi en fyr som tidligere hadde spilt militærtrommer. I Hamburg fikk vi en som spilte tverrfløyte og da vi kom til Stockholm møtte vi en folkemusiker som gjerne ville prøve seg. Han spilte dreielire og det viste seg å fungere veldig bra.
I et miljø der fanskaren ofte er kompromissløs er dette en ganske vågal vei å gå. Men bandet følte de fikk god respons.
-Vi fikk mange kommentarer fra folk om at dette ikke var noe de hadde sett før, og det har ikke jeg heller. Diskusjonen på forhånd gikk jo på hva vi kunne gjøre som gjør dette annerledes og gøy for oss, ikke bare gjentagelse av det samme hver kveld.
Ny plate og nye veier
Som om ikke det er overraskende nok at bandet leker seg med folkemusikere, forteller Wongraven at de er i gang med en coverplate. Og det er ingen grunn til å tro at de kjører safe her heller.
-Tanken er å gjøre coverlåter av ting som har hatt påvirkning, og gitt oss motivasjon og inspirasjon. Ikke nødvendigvis fra Black Metal-universet men alt det andre som har vært viktig i livet mitt. Som folkemusikk, punk, klassisk hardrock, og electronica. Jeg har aldri vært en musiker som har tenkt at jeg skal gjøre sånn som andre gjør, men jeg har alltid vært nysgjerrig på å finne ut hvor man kan hente inspirasjon. Du kan gå på konsert med et dårlig band og likevel plukke opp ting de gjør som er interessante. Det er alltid ting å lære. Selv om noe tilsynelatende er døvt så kan det likevel funke hvis du er kreativ.
Med så mye nytt på tapetet er det fristende å spørre om når vi kan se resultatet her hjemme. Desverre ser det ut som det kan bli en stund til.
Mye jobbing, lite festivaler
-Det aller viktigste for oss og det som tar mest tid, er skrivingen av et nytt album. Vi spiller sammen 3-4 dager i uka og da går 90% av tiden med til å jobbe med nye ting. Et nytt album er alltid utgangspunktet for alt vi foretar oss og denne sommeren gjør vi derfor bare en håndfull festivaler, men ingen i Norge. Gudene vet hva vi skal gjøre etter det, men det er det jeg synes er litt fint med å ikke ha en stor plan.
-Det vi snakker mye om er at vi ønsker å gjøre mer samarbeid med andre, slik vi gjorde i Operaen, og se hva som kommer ut av det. Som han med dreielira i Stockholm, vi kommer til å kontakte han. Jeg tror det er smart å ikke overtenke ting, men å reagere. Får du wow-følelsen så er det ikke noe tydeligere signal enn det. Det er sånne øyeblikk vi jakter på.
Det går med mye energi når det skal headspinnes gjennom 18 låter. Foto: Therese C. Wangberg
Satyricon – The True Story?
Det eneste som ser ut til å mangle på Wongravens liste over ting man burde gjøre er en selvbiografi. Men når vi spør om det er noen planer for en bok er han betenkt.
-På en måte føler jeg at det kunne vært interessant i den forstand at jeg så godt som aldri stiller opp på dokumentarer og slike ting. En av grunnene er at resultatet ofte blir dårlige produkter med mye faktafeil. En annen grunn er det bisarre ved at jeg skal bruke av min tid for å skape en verdi som andre skal tjene penger på. På den annen side har Satyricon holdt på i over 20 år og man behøver jo ikke å vente med en bok til karrièren er over. Men en sånn bok må være ufiltrert, og det spørs om verden er moden for det.
Og apropos bøker; I disse dager snakkes det igjen om å lage en film av boken «Lords of Chaos». En bok som omhandler miljøet og hendelsene på 90-tallet. Boken er omdiskutert og anses av mange som tvilsom. Wongraven er skeptisk til om det vil være en god ide å sette en slik film ut i live.
-Jeg kjenner Jonas Åkerlund som har laget en av videoene våre ( Fuel For Hatred red.anm.), og han er en flink fyr som har gjort mye bra, men boka er rein søppel, og den er skrevet av to personer som overhodet ikke har greie på den norske Black Metal-scenen. At det skal være utgangspunktet for en film er uheldig. Det finnes ikke en absolutt fasit på hva som skjedde på 90-tallet, men det jeg kan si er at ingen uttaler seg objektivt.
Kaffen er drukket opp og Wongraven gjør seg klar til å haste videre til neste intervju. Før han forsvinner ut døren spør vi om hvordan han tror fansen oppfatter at bandet går nye veier.
-Satyricon har alltid følt seg veldig frie. Live At The Opera er jo et bevis på det. Det er drøyt 20 år siden vi hadde befatning med klassiske musikere første gang og det eneste som har overrasket meg med Live At The Opera er hvor historieløse noen er. De fleste ser jo dette for hva det er, men jeg har også hørt andre som er skeptiske. I 2002 hadde vi for eksempel med Anja Garbarek der andre band valgte store syngedivaer. Sivert Høyem var med på siste studioalbum. Dette er mer typisk Satyricon. Vi har en lang track record med å gjøre den type ting. Jeg tror folk forventer at vi skal gjøre noe som er på sidesporet av Black Metal.
Albumet Live At The Opera er å finne i butikkene både som cd og trippel vinyl
Hovedfoto: Jørn Veberg
