Trodde det var en bløff
I dag gir de ut singelen Ugress, hvor det er to versjoner av låten. Versjonen kalt Ugress og Villskudd har med Joddski i kjent stil i en egenskrevet rap.
– Hvordan kom dette samarbeidet i gang?
– Jeg begynner bare, sier Åge, med et kjapt blikk bort på Jørgen.
– Det er kort og godt sånn at i fjor vinter satt jeg og jobbet med det som ble denne sangen. Så ble jeg invitert til å spille på hyllestkonserten til Terje Nilsen i Bodø. Pengene skulle gå til fondet som ble etablert etter at han døde. Da jeg så gjennom navnelisten over artister som skulle spille så jeg at Jørgen skulle være med. Det tente en ide hos meg og jeg sendte ham da en tekstmelding.
Jørgen plukker opp historien.
– Da det kom en tekstmelding som sa «Det her er Åge», tenkte jeg selvsagt at det var bløff. «Yeah, right liksom. Dette er Åge. Og jeg er George Bush». Men så ringte han og forklarte tankene som lå bak låten og lurte på om jeg hadde lyst å være med. Å være med på en låte med Åge er selvsagt stort for en artist, så jeg sa ja. Og da jeg fikk tilsendt låten og hørte på den satt den som en kule hos meg. Både tematikken og hele greia passet meg som hånd i hanske, så jeg satte meg rett ned og skrev en tekst. Jeg sprang i studio kjapt og spilte inn og sendte det utkastet tilbake til Åge.
– Teksten forteller om taperne og fariseerne og folk som har falt utenfor. Et ikke ukjent tema i din musikk, Åge.
– Å stå på de svakes side har alltid vært viktig for meg. Jeg tror ikke noe på de som sier at alt er helt fantastisk. For verden er ikke slik at folk går gjennom livet uten å få skrubbsår. Spesielt ikke nå som alt i samfunnet skal være perfekt. Så disse tankene lå i bakhodet mitt da jeg spurte Jørgen om å være med. Og jeg fikk jo tilbake den strålende rappen som passet perfekt.
Rapperne er opprørerne
Da de til slutt møttes og begynte å jobbe sammen fant de tonen seg imellom med en gang. Åge forteller:
– Vi møttes da på konserten i Bodø og gjorde låten der, og har spilt den noen ganger. Og i denne prosessen fant jeg ut at han var jo en grei kar. Og da blir det så fin kontakt. Og så var det et eller annet med lydfilen som han sendte meg den gangen. Jeg fikk den jo under et døgn etter at jeg hadde spurt ham, sånn er jo mulig nå i denne dataverden. Jeg gikk ganske fort i studio med Sambandet og spilte den inn, for det var noe med spontaniteten og den type intensitet som jeg ønsket å bevare.
Foto: Stian Schløsser Møller
– Åge, da jeg intervjuet deg for noen år siden sa du at i dag liker jo de unge og de voksne den samme musikken, og at det kun var rap som hadde noen elementer av opprør i seg.– Ja, og det mener jeg fortsatt. Det er bare rap som enda har litt opprør i seg. Jeg har aldri vært redd rappen og jeg har jo leflet litt med den før, som da jeg jobbet med Fremmed Rase. Men dette er første gang jeg har satt det i system, slik som på denne låten. Og det har vært stor stas å ha med Jørgen på et par konserter.
Folkets talsmann
Åge sier at det er en enorm forskjell fra første soloplata med norske tekster, 7800 Namsos, som kom i 1975 og det han gjør nå.
– Da var jeg noen og tjue år, og det er jeg ikke lenger. Så jeg synes at lydbildet på denne låten er slik jeg vil framstå i dag.
Jørgen skyter inn at han ble født tre år etter at 7800 Namsos kom ut.
– Hvordan har det vært å jobbe med Åge, Jørgen?
– Det har vært fantastisk. Han er i hvert fall ikke en hestkuk! Åge er en av Norges største artister gjennom tidene, og likevel er han så jordnær og ekte. Det er det ikke mange som er. Og det inntrykket du får av ham via musikken hans, at han er folkets talsmann, sånn er han på privaten også. Maskineriet rundt ham er stort og proft, men han er bare ærlig og ekte.
– Hva er ditt forhold til Åge?
– Spør noen på min alder om de har et forhold til Åge, og jeg skal garantere deg at de vil bekrefte det. Han var jo overalt da vi vokste opp. Jeg var liten under Levva Livet-tiden. Og selvfølgelig har man sittet i bilen og hørt på ham på familieturer. I tillegg er pappa musikkanmelder og journalist. Da han intervjuet Åge da jeg var åtte fikk jeg være med, så da møtte jeg ham. Han har alltid bare vært der. I tillegg samplet vi jo Prudence på en av Joddski-platene.
– Ja, det gjorde dere, ja, skyter Åge inn.
– Han var foregangsmann på rock, akkurat slik vi var på rap. Vi var begge tidlig ute i våre respektive sjangere. Og han har alltid hatt noe å melde.
Hadde ligget tynt an
– Hva falt Jørgen du i teksten?
– Budskapet at alle er like mye verdt og måten det var skrevet på. Dette er en av hans beste tekster, med veldig fine bilder. Det kom ferdig servert til meg, og det han skrev om kjenner jeg meg så igjen i. Det er også ting jeg har prøvd å si i mine egne låter, så jeg kan stå inne for det. Rap-teksten bare ramlet ut av meg. Samarbeid mellom artister fra to ulike generasjoner og sjangre kan fort bli litt overfladisk, men dette resultatet er helt naturlig.
Foto: Hogne Bø Pettersen
– Hva syntes du, Åge, om det du fikk tilbake?– Min intensjon var at han kunne gjøre hva han ville, jeg legger ikke føringer. Og så fikk jeg tilbake noe som rørte meg sånn til de grader. Og så er han jo vittig! De tekstlinjene om parkeringsvakta er jo stort!
Åge sier at den endelige testen er å framføre låten på scena, noe de som sagt har gjort flere ganger.
– Han har kommet inn i et helt nytt miljø og blitt kjent med bandet. Og da viser det seg at han er jo kjempeproff og tar alt. Hadde han vært dårlig hadde han ligget tynt an, ha ha!
Jørgen flirer.
– Da vi spilte i Trondheim kom jeg ut foran 2000 publikummere som har betalt for å høre Åge, men som mest sannsynlig ikke vet hvem jeg er. Og så tok de kjempegodt imot meg. Det var gledelig.
300 rappeår
– Åge, da du begynte var det å være rocker å være opprører. Om du begynte i dag, ville du vært rapper, tror du?
– Ja, jeg ville vært rapper. Selv om jeg kanskje ikke kan så mye om det, så synes jeg signalene og virkelighetsbeskrivelsene i rap er noe som jeg forstår. Nå er det selvsagt slik at den store fargesprakende og kommersielle delen av rappen dominerer bildet. Den er like kommers som mye annet. Men det er klart, om jeg var en lynforbainna tjueåring i dag hadde jeg sikkert rappet.
– Og jeg ville garantert spilt i Prudence om jeg var ung den gang da, skyter Jørgen inn.
– Jørgen, du samarbeider med en artist som høsten 2025 har solgt ut Lerkendal tre ganger når han skal holde avskjedskonserter. Ser du for deg og noen gang kunne å så bredt ut?
– Det vil jo tiden vise, men jeg fylte 46 i fjor. For en rapper så går årene like fort som hundeår, så det er nesten 300 i rappeår.
Åge ler høyt mens Jørgen prater.
– Når han kan levere noe som er noe av det beste han har gjort når han er 75 år, og ikke minst leverer så bra live, som han gjør, og han fortsatt er relevant, så gir det meg håp.
Åge skyter inn at Jørgen skal være med på konsertene på Lerkendal.
Sier ikke farvel
– Du har de siste årene gitt ut flere enkeltlåter digitalt, Åge. Har du gitt opp albumkonseptet?
– Verden har forandret seg. Og så har det vært mye styr rundt meg og platekontrakter de siste årene. Men nå er alt det med lisensiering i orden. Så for min del så planlegger jeg å gå i studio i november med Sambandet. Da skal vi lage en helt vanlig plate, og ikke noe takk for oss-plate. Jeg har kommet langt med skrivingen og denne låten er en av de sangene som jeg holdt på med som skal være med på den nye platen. Da blir det god gammeldags utgivelse på vinyl, CD, kassett og hele pakka.
Han er klar på at konsertene på Lerkendal ikke er et farvel til musikken.
– Jeg skal fortsette å lage musikk. Det er turnelivet med Sambandet jeg skal avslutte. Så lenge jeg føler at jeg kan gjøre dette her med en visse verdighet, så skal jeg fortsette. Selv om vi har en lengre pause akkurat nå i prosjektet med Gunnar Pedersen og Trondheimssolistene, så vil jeg fortsette med det også. Det er turnelivet med Sambandet som gjør at jeg merker alderen mest. All reisingen og summen av alt slike turneer innbefatter gjør at det er greit å avslutte akkurat den biten.
75 år - så du for deg det da du stod i vinduet og underholdt naboungene med luftgitar og Chuck Berry-plater?
– Dette yrket eksisterte jo ikke den gangen. Ta Prudence, for eksempel. Der var det slik at dersom vi levde dagen etter, så var vi heldige. Da var dette her noe som ble utført av unge mennesker, og var laget for unge mennesker. Og vi hadde aldri noe plan. Karriereplanlegging? Dette var mer en type besettelse. Da jeg kom hjem til mamma og fortalte at vi skulle på turne, så spurte hun «Ka e turne for nokka?»
Jørgen har heller ikke hatt noe valg. Det måtte bli musikk.
– For meg har dette vært noe jeg har holdt på med siden jeg stod i Bodø sentrum som treåring og sang Pelle Parafins Bøljeband, med en istapp som mikrofon. Selv om jeg hadde hatt en jobb, hadde jeg likevel og gått hjem hver ettermiddag for å lage musikk. Tenk at jeg er så heldig at jeg får lov til å bruke det jeg lager!
Åge skyter inn:
– Det har vel vært noen hevede pekefingre om du ikke skal ha en ekte jobb snart?
– Foreldrene mine har heldigvis støttet meg. Det hjalp kanskje på at pappa hadde en fot inn i bransjen via jobben, så han skjønte hva det gikk ut på.
– Det finnes verre jobber en det dere har?
Åge bekrefter.
– Hvem andre får applaus når de er på jobb? De som jobber Coop og Rimi er det ikke mange som applauderer for når de betaler regningene sine. Men det at vi sitter her og snakker med deg nå er ikke bare bare. Det er mange fallgruver man kan gå i. Og når Jørgen og jeg var så heldige av vi traff hverandre, så var vi enda heldigere med at vi fant kjemien.
Jørgen er enig.
– Du kan være så flink som du vil. Men er du en tulling, så går det ikke an å jobbe sammen med deg. Det fryder meg at vi kan sitte her og snakket om dette samarbeidet.
Bursdagsgave
Om det blir mer samarbeid er foreløpig ikke klarlagt.
– Tiden får vise, sier Åge.
– Jeg har sanger som jeg driver og lager nå som kanskje trenger en annen stemme i tillegg. Vi har knekt en god del koder med dette samarbeidet. Men først og fremst skal jeg få unna 50-60 konserter over de neste to årene.
Åge fyller som sagt 75 år i dag, samme dag som Ugress og Villskudd kommer ut. Det blir ifølge Åge en rolig feiring med familien. P1+ har en hel Åge-dag hvor han har er DJ og spiller låter som han har valgt ut. Dagen etter feiringen skal han på fjellet. Men aller mest ivrig er han angående sangen.
– Det er litt stilig at jeg kan sitte her og gi ut denne sangen på bursdagen min. Og jeg har troa på den, for jeg hadde ikke gitt den ut om jeg ikke trodde den var bra. Jeg vil ikke ha noe skit i gave, ha ha!
