Foto: Jonathan Kvien
Hun har bodd i Los Angeles og jobbet som låtskriver for Warner Music. Hun har varmet opp for Röyksopp, og delt scene med Todd Terje og Lindstrøm. For å toppe det hele, ble hun i fjor signert på Mute Records, hjemmet til musikkikoner som Depeche Mode, New Order og Kraftwerk.
- Det er spinnvilt. Jeg føler meg ekstremt heldig og at de på en eller annen måte har gjort en feil, sier Nora om å bli signert på det amerikanske plateselskapet.
Nå er Nora Schjelderup med artistnavnet Ora The Molecule tilbake i Norge, og fra en liten hytte på Ringerike har hun laget albumet Dance Therapy. I mai legger hun ut på en stor Europa- og USA-turné, og i juni varmer hun opp for selveste Jean-Michel Jarre i Oslo.
- Å bli spurt om det er nok det villeste jeg har opplevd. Blir ikke mer synth-legende enn han. Jeg håper bare at jeg klarer å holde meg på bena og ikke besvimer hvis jeg møter han, forteller hun til Musikknyheter.
Dance Therapy er hennes andre utgivelse. I 2021 kom Human Safari ut, men den gangen var hun del av en trio. Nå har hun skrevet, spilt inn og produsert alt på egen hånd, med unntak av noen co-produksjoner med Mathias Risdal (som bl.a hadde noe av filmmusikken til «Verdens verste menneske»). Hun ser derfor på dette albumet som sin debut som produsent og soloartist. Men først og fremst er hun DJ.
Hvem er "Ora"?
- Dette albumet markerer en overgang fra et trio-prosjekt til at du står som eneeier og hovedhjerne bak Ora The Molecule. Hvordan føles det å ha full kreativ kontroll?
- Det er både befriende og uutholdelig. Konflikt oppstår alltid uansett, men jeg foretrekker å kun ha meg selv å skylde på. Jeg føler meg friere og mer inspirert enn noen gang. Det viktigste er kanskje at jeg har gitt meg selv rom til å leke og utforske uten noen andres blikk.
Opp gjennom årene har Nora hatt flere bandmedlemmer som har kommet og gått.
- På mange måter savner jeg å ha et band, da man er flere om utfordringene og kan dele byrden. Jeg har nok gjort meg selv veldig avhengig av andre for å ha mot til å representere musikken og stå på scenen. Dette albumet markerer en endring musikalsk, men også inni meg selv. Jeg føler at jeg tør for første gang i mitt liv å ta rollen som artist.
Hun sier at albumet er kompromissløst på alle mulige måter, og at hun ikke har tatt hensyn til noe som helst.
- Tekstmesssig blotter jeg hjertet mitt på en måte jeg aldri har gjort før. Det føles ekstremt nakent og sårbart, samtidig som jeg nå har skapt en avatar for musikken, en utøver som klarer å bære de mest uutholdelige og altopplsukende følelsene i en solid form. Ora er mitt alter ego, en representasjon i det fysiske rom som har styrken til å romme det urommelige, forklarer Nora.
I over ti år har hun brukt artistnavnet Ora The Molecule, men hvem er egentlig "Ora", og hvordan skiller hun seg fra "Nora"?
- Nora lever på knekkebrød og popkorn i hettegenser med sosial angst og ryggproblemer i studio 24/7. Hun forlater helst ikke hulen sin. Ora er en intergalaktisk discodiva uten frykt og uten noen av disse problemene, smiler hun.
Los Angeles var et hamsterhjul
Mye av den første halvdelen av Dance Therapy inneholder noe av den mest sprudlende dansemusikken Nora noen gang har laget. Prince Of The Rhythm beskriver hun som en slags Dancing Queen for gutter. Løveskatt er et portrett av det hjemlige livet med en partner. Men så går det nedover. Den andre halvdelen av albumet er mer reflektert med temaer som sorg og prøvelsene som følger med det å være menneske.
For å lage albumet trakk 30-åringen seg tilbake til studioet sitt i en hytte i skogen. Overgangen fra hektiske Los Angeles til studiohytta på Ringerike var enorm.
- Det er natt og dag. Jeg gikk fra overlevelsesmodus til å plutselig ha tid og ro til å skape musikk. Los Angeles var et hamsterhjul der jeg brukte mesteparten av tiden til å jobbe for husleia. Det å bo i nærheten av naturen, kombinert med mindre kostnader og mindre distraksjoner, har gitt meg friheten til å fokusere på musikken. Jeg føler jeg slo opp med verden for å lytte til musikken som flyter gjennom meg.
- Kreativitet er så flyktig og skjørt, det krever enorm konsentrasjon og viljestyrke for å gjennomføre en idé til virkelighet. Dette er kvaliteter som jeg ikke ble født med, tvert imot er jeg ekstremt distré og sliter med konsentrasjon i tillegg til at jeg blir bombardert med ideer og innfall hver eneste dag. Det var en absolutt nødvendighet å sperre verden ute for å tvinge meg selv til å ta ideene seriøse, forklarer hun.
Blitt tøffere
- Fortell om bakgrunnen din, og når du begynte å interessere deg for musikk og å lage musikk?
- Jeg er en blodfan. It is my drug. Det er den eneste terapien som har funket for meg. Jeg har vært en fangirl siden jeg kan huske, 4-års-alderen, kanskje, og jeg var en nynner. Melodier har alltid kommet lett og jeg skrev masse låter som barn. Jeg skrev min første fullstendige låt med gitar da jeg var 8 år gammel. På den tiden var jeg overbevist om at jeg skulle bli en singer/songwriter med kassegitar og leve som gatemusikant.
Etter videregående flyttet hun til Los Angeles og fikk jobb som låtskriver. Senere har hun fått dele scene med pionerer som Todd Terje og Lindstrøm, og varmet opp for Röyksopp.
- Hvordan har disse erfaringene formet deg som artist og DJ?
- Jeg har blitt litt tøffere/modigere og fått spilt for større publikum. Først og fremst har jeg følt enorm takknemlighet for varmen og støtten jeg har fått fra legender jeg ser opp til. Det har føltes som en drøm og jeg blir fortsatt litt svimmel bare av å tenke på det. Det har gitt meg en enorm dose «imposter syndrom» med en enda større dose galskap over i det hele tatt å tørre.
Drømmekonserten
Foreløpig har Ora The Molecule vært et ukjent navn i Norge, men da hun opptrådte på NRK-scenen før jul, fikk hun vist seg frem for hele landet. Hun fikk mye god respons etter TV-opptredenen.
- Hele opplevelsen var som å få en klem fra staten. NRK tok alle ideene på alvor og la til rette for drømmekonserten. Det var også første gang jeg hørte et band spille musikken live i samtid. Jeg var så rørt. Kanskje beste dagen i mitt liv.
Se fremføringen hennes av låten Løveskatt på NRK-scenen her:
Musikken til Nora er klubbmusikk som har sterke røtter i 70/80-tallets disco og blir ofte beskrevet som retro-futuristisk. Singlene Løveskatt og Intergalactic Dance spilles flittig på klubber verden over.
- Disse lydene er gjennomgående i mye av musikken jeg samler på og leter etter som DJ. Analoge synther har evnen til å gjøre elektronisk musikk levende. Det er lekent og uforutsigbart, som jeg digger. Jeg har også latt meg inspirere av filmmusikken til eldre sci-fi-filmer som Barbarella, Logan’s Run og Blade Runner. Men jeg føler jeg har en lang vei å gå, og jeg hopper inn i en verden som mange kjente DJer i Norge allerede behersker. Lindstrøm, Olefonken, Todd Terje, Prins Thomas etc…. Mye gull.
- Jeg føler jeg er helt i starten, og Dance Therapy er en kombinasjon av det gamle jeg lagde før (indie elektronica/pop) med det nye (space disco). Neste album blir nok enda mer kompromisssløst italo og sci-fi.
- Til slutt - vi synes alltid det er gøy å lese musikktips fra artister vi liker. Hvilke musikkfavoritter har du akkurat nå?
- Norske Greatfruit slapp akkurat albumet About Time nå forrige uke. De spiller også med meg på Parkteatret 24. april. Ellers hører jeg på mye gamle greier, Elias Rahbani, Amanaz, Laraaj, Hamid Al Shaeri, Punkin Machine, Pino D’Angiò, Delegation, Sebastian Tellier, William DeVaughn, Chemise, Vera og ikke minst go to låta hver gang jeg kjører til studio og passerer Ringeriksbrua - På Ringerike Trenger’u’ikke Penger av dronninga Gro Anita Schønn.
