Det er lenge siden det har vært knyttet så store forventninger til en albumdebut som denne. Denne anmelder hadde likevel bare hørt om henne, og det skal dessverre vise seg: Heldigvis.

Signet av Blue Note da hun var 21 eller yngre, kalt singer/songwriter, som både synger flott, kan spille gitar, og altså er både ung og kvinne..! Men enten er hun raus i krediteringene, eller så er hun en av mange låtskrivere og artister på albumet. For de fleste låtene på albumet er skrevet med eller av andre.

Blue Note satte i gang et stort produksjonsapparat i forbindelse med utgivelsen, som vi først hørte resultatene av på fredag. Lydkvaliteten er av ypperste teste anlegg-klasse. Desto mer irriterende at miksen og mastringen høres ut som de bevisst er skreddersydde for dem som har et overfladisk forhold til musikk, og bruker en gratis strømmetjeneste og/eller kjipe blåtannhøyttalere, og i hvertfall for kommersielle radiostasjoner.

Det er alltid en overtydelig front i lydbildet, til tross for at sangene for det meste er holdt low/midlow og har mange medirkende. Denne fronten er oftest vokal, bass eller en gitarsolo. Man må nilytte for å høre det som kunne vært en mye mer spennende og vakker helhet. I gode høyttalere er dette direkte plagsomt, selv om lydkvaliteten altså er fantastisk!

Det er bare å si det med en gang: Dersom du ikke er glad i klisjépregede anonyme gitarsoloer med helt eller nesten helt ren lyd, spilt melodisk med antydning til soul, er ikke dette albumet noe for deg. Noen vil like soloene, kanskje til og med bli grepet av dem, men groovy er de ikke.

Delilahs påkostede debutalbum er blottet for identitet! Ingen av sangene setter seg. Produksjonen spriker, og låtene høres etter hverandre ut som en wiki over genrene gospel, easy listening, poppete trad-soul, pop-jazz, parodisk funk-hiphop, calypso (!) og 2010-talls pop-ballade. Dette er toppet med tekster som de facto ikke holder høyere kvalitet enn ChatGPT.

Hvis jeg kommer til å huske dette albumet, er det fordi jeg konsekvent vekselvis rødmet og irriterte meg da jeg hørte det. Som anmelder har jeg måttet høre på det et par ganger, så jeg går rett i gang med å vaske ørene. Delilahs debutalbum høres dessverre ut som et rent sjelløst investeringsobjekt for Blue Note.