Foto: Hogne Bø Pettersen
Folk har reist seg opp fra stolene sine på Rockefeller. Noen står til og med oppå stolene og danser, med armene i været. Og Marion Ravn hopper rundt framme på scenen. Hele kroppen et eneste stort smil, mens det karakteristiske shamporeklamehåret hennes danser til alle kanter. Ekstranummeret Fritt Fall kan i hvert fall ikke handle om karrieren hennes. For maken til triumf er det lenge mellom hver gang man ser.
Marion har levd som artist det meste av livet. Som 17-åring reiste hun rundt i M2M og solgte mer plater enn de fleste norske artister selger i løpet av en hel karriere. Etter at duoen gikk i oppløsning, ble hun gitt en megakontrakt med Atlantic. Nå skulle hun bli verdensstjerne.
Av ulike grunner gikk det ikke slik, selv om hun solgte millioner i en duett med Meat Loaf på Bat Out of Hell 3 (ifølge Meat Loaf selv det eneste bra som kom ut av den platen). Hun var også oppvarmingsartist for selveste Lionel Richie og var med i en video av og har jobbet med Motley Crüe. Dette er ikke alle forunt, og ikke noe som skal kimses av.
Jeg har derfor alltid hatt stor respekt for Marion Ravn, selv om jeg ikke har vært helt med på notene i solokarrieren hennes. Men det tok en brå slutt da hun ga ut Mellom disse 4 vegger i høst, et album jeg ga svært rosende omtale i min anmeldelse. For nå hadde hun meg totalt med på både noter, akkorder og stemninger.
Akkurat som Christel Alsos deltok Marion i Hver gang vi møtes på TV2, og som for Christel var det en vitamininnsprøyting for karrieren her hjemme. Det var også starten på et vennskap med Magnus Grønneberg, etter at han hadde gjort en norsk tolkning av hennes låt, Here I Am, som hun framfører her i kveld.
Etter noen år med skriveprosess endte det opp med et norskspråklig soloalbum, noe Marion under konserten sa hun hadde vært svært nervøs for å gjøre. Flere av låtene var også såpass personlige at hun aldri hadde sett for seg at hun skulle framføre dem live. Men her stod hun altså foran flere hundre mennesker på Rockefeller for å gjøre nettopp det.
Hun gikk litt forsiktig ut og begynte med engelspråklige låter fra de foregående platene sine, Scandal Vol. 1 og Scandal Vol. 2 og Songs From a Blackbird. Lyden var litt uklar på første låt, men det gikk seg til etter hvert. Personlig synes jeg låtene fra disse albumene er for anonyme, og det manglet litt trøkk i framføringen.
Men Da Better Than This var framført, og Marion Ravn hadde invitert oss inn i stuen sin (scenen var møblert med stuelamper, møbler og potteplanter) var det klart for hovedretten: Låter fra Mellom disse 4 vegger.
Og nå begynner det å ta seg opp. Marion synger så vakkert, så vakkert. Og som hun selv sier så blir det mer sårt, nært og personlig på norsk. Vi får høre Tyv, Tidsfordriv og tittellåten før bandet går av scenen og hun står der helt alene med gitaren sin (hun trakterer forøvrig både piano, gitar og el-gitar gjennom konserten).
Etter Skyggen av deg går hun løs på en låt som for mange av oss nordlendinger er hellig: Kari Bremnes’ E du nord. Her er fallhøyden stor, men gud hjelpe så fint det er. Marion har også oversatt låten til østlandsk, slik at det ikke blir påtatt heller. Og publikum? De er helt stille! Og de lytter, ikke bare nå, men under hele konserten. Unni Wilhelmsen ville vært rørt til tårer av mindre.
På Hver gang vi møtes framførte Marion låten Nerven i min sang av Ole Paus. Denne er mye strømmet på Spotify, og sammen med gitarist Jan Ole gir hun en strålende framføring her i kveld.
Deretter går konserten bare fra den ene høyden til den neste. Etter å ha sunget Magnus Grønneberg-duetten Ikke deg (en låt som av personlige årsaker treffer meg midt i magen) alene, og tatt den søte 12-trikken blir det tilnærmet rockestemning når to av høydepunktene fra albumet, Høsten som kommer og Svømmer, framføres.
Stemningen er bare kos akkurat nå, og når Marion Ravn framfører Break You fra 2005 går hun ut blant publikum, og bort til Daniel. Han pleier å sende henne snaps fra nachspiel når denne kommer på anlegget, med meldingen «nostalgi". De deler mikrofonen og hun lar ham synge deler av låten sammen med henne. Til vill jubel fra alle andre i salen.
Og før hun og bandet går backstage drar hun jaggu meg Don’t Say You Love Me fra M2M-perioden. Det er da det går opp for meg for en fantastisk fin oppbygging hun har hatt i denne konserten. Setlisten er tydeligvis satt sammen på en god og gjennomtenkt måte. Lyssettingen har under showet også vært av ypperste merke. Spesielt når hele stuen blir dannet til et univers av stjerner, og når glitteret i drakten til Marion, som ser ut som den er smeltet på henne, reflekterer lyskasterne i et av de mer stille numrene.
Det blir selvsagt ekstranummer, og da med den beste låten fra det nye albumet: Fritt Fall. Og da er vi tilbake der hvor anmeldelsen begynte: Folk står på stolene, danser, synger og er helt med. Og Marion er med hun også, og hun er tydelig glad, lettet og stolt. Og jeg unner henne det! For en musiker og artist, dere!
Se bildegalleri fra konserten under her:
