Foto: Terje Dokken

Bare ved tittelen alene kunne man trodd Viagra Boys var en guttaklubb som bare synger om damer, sex, dop og rock’n’roll. Nå er ikke dette helt feil heller, men så har bandet vist at de også kan skrive politiske tekster de siste årene. Den dagsaktuelle Cave World kom ut i fjor og var for mange et av musikkårets store høydepunkt, med sine knallsterke singler og humoristiske, men smådystopiske samfunnskommentarer.

Sist Viagra Boys kom til Oslo by var i juni 2022 på Parkteatret. Da fikk de mer enn vist seg å være post-punken vi trenger akkurat nå. Med gårsdagens konsert og en ny på Øyafestivalen senere i år, er det nå ingen unnskyldning for å ikke se Viagra Boys på et eller annet tidpunkt.



“Sist vi spilte her, var det bare gamle 50-åringer tilstede”, sa vokalist Sebastian Murphy. “Nå ser jeg flere unge. Nå har dere sjansen til å gjøre opp for dere, Oslo”. Folk må ha tatt dette til seg, for fra Ain’t No Thief og utover, var det fullt trøkk.

Dette var mest skyldig bandets sterke scenetilværelse, spesielt fra vokalisten, og publikum som hjalp godt til med å holde stemningen på sitt aller beste. Det var dumt at volumet var så “lavt”. Trykket fra scenen ble ikke så sterkt som det kunne ha blitt når både trommer og bass kunne forsvinne litt i mengden.



Heldigvis var ikke dette et stort problem ettersom råskapen mer enn trengte gjennom. Med en sterk start, fortsatte det over på Ain’t Nice. Apropos råskap, drakk Murphy kontinuerlig på scenen og spyttet det ut på de “heldige” helt foran som sto der med skilt og ba om Murphys "væsker".

Rampelyset skinte på bassist Henrik Palm og saksofonist Oscar Carls under Slow Learner. Carls, med sin energiske energi, fikk et helt nummer for seg selv på Cold Play. Denne 32-sekunders klippet ble forlenget til flere minutter. Låta ble dratt ut lengre enn nødvendig, og gjorde lite for å rettferdiggjøre det, men det var uansett godt at bandet endret litt på konsertens form.



Musikken var tøff og full av energi, med skarpe kommentarer og en frontmann som vet hvordan å engasjere et publikum. De fleste av gårsdagens låter klarte å holde på alt dette. “Før lagde vi bare låter om å bli pisset på. Nå lager vi låter og politikk”, sa Murphy humoristisk og beskrev hvordan de nå blir tatt mye mer seriøst av anmeldere.

Da det ikke gikk i hundre, fikk vi blant annet Murphys kjærlighetslåt til seg selv- Big Boy - og klassikeren Sports, før det eskalerte igjen på Shrimp Shack der Murphy tok til gitaren. Selv om det var et sterkt nummer, kunne en av de tidligere låtene passet bedre inn her.

Det ble brukt mye krutt tidlig i konserten, som låtene fra Cave World. Mot slutten var det ikke akkurat tegn til at det gikk tomt for krutt heller, men det var en viss følelse der at det beste var bak oss. Troglodyte var derimot fyrverkeriet som virkelig satte rommet i fyr og flamme igjen.



Viagra Boys har etablert en velfortjent plass i dagens punkscene og klarer å spille like bra live som på studioalbumene. Det lover godt. De bydde mye på seg i selv og spilte med stort engasjement. Skulle gjerne hatt enda mer stagediving, ølsøl og annet fanteri, men hvem vet hva de kan finne på neste gang?


Return to Monke og Worms løftet taket kanskje ikke til nye høyder, men vi var mer enn fornøyde på dette tidspunktet uansett. Det er bare å putte Øyafestivalen i kalenderen og begynne å telle dagene.