Larkin Poe på Rockefeller

Foto: Anne-Marie Forker

Endelig kom Roots Rock 'n' Roll musikken til Oslo, i form av den amerikanske søsterduoen Rebecca og Megan Lovell, bedre kjent under bandnavnet Larkin Poe. Bandet har over tid gjort seg bemerket for sin modernisering og nytolkning av de amerikanske sørstatene sine musikktradisjoner samtidig som de hele tiden har hyllet historien og artistene som har kommet før dem.

Den europeiske delen av deres Blood Harmony tour, startet i Trondheim fredag sjette oktober. Andre dag av sin europeiske tour, på Rockefeller i Oslo, var energien på topp fra start og adrenalinet holdt seg høyt gjennom hele konserten. Her var det headbanging, riffer og soloer så det holdt, og den kraftfulle stemmen til Rebecca Lovell holdt toppnivå hele veien gjennom.



Født i Georgia og oppvokst i Tennessee, har søstrene roots-musikk i blodet. Larkin Poe oppstod i 2010 etter at deres første band, en trio bestående av Rebecca, Megan og deres søster Jessica, ble oppløst i 2009. Søstrene Megan og Rebecca har til sammen altså turnert og spilt konserter i atten år. Disse atten årene med erfaring synes når søstrene tar fatt på gitarene.

Det skal godt gjøres å ikke bli sjalu på gitarferdighetene deres. Med bakgrunn i både klassisk og bluegrass musikk har søstrene jobbet seg igjennom flerfoldige strengeinstrumenter, som fiolin, mandolin og dobro, i løpet av karrieren sin. Under gårsdagens konsert fikk publikum til sin store begeistring servert utallige gitarsoloer av begge søstrene. Særlig Megan sin lap steel gitar og slidegitar teknikk har blitt en essensiell del av lyden til Larkin Poe. Med seg hadde søstrene også Ben Satterlee på perkusjon og Tarka Layman på bass og kontrabass.



Larkin Poe dekker alt fra akustisk bluegrass til rock låter. Settet i går bestod hovedsakelig av energiske blues rock låter med masse adrenalin og gitarsoloer. Men midt i settet skiftet søstrene til akustiske gitarer, Layman tok til kontrabassen og Satterlee til skarptromme og tamburin. Slik fremførte de tre akustiske låter; en cover av Elton John sin Crocodile Rock, og to låter fra Blood Harmony albumet; Might as Well Be Me, og Southern Comfort.

Sistnevnte låt ble opprinnelig spilt inn som en rock låt, men nylig slapp Larkin Poe en EP som inneholder fire akustiske versjoner av tidligere utgitte sanger, inkludert Southern Comfort. Jeg er veldig glad for at de valgte å fremføre låten akustisk i går kveld. Den er en sår versjon som virkelig understreker hjemlengselen som det synges om. Her var lap steel gitaren og slide effekten til Megan melankolsk og ett av låtens bærebjelker, for ikke å snakke om den kraftfulle stemmen til Rebecca. Megan er også en talentfull sanger, og søstrene er godt kjent for sin harmonisering. Med sin mykere og lysere stemme, skaper Megan en perfekt kontrast til Rebecca sin dypere røst.



Fra akustisk og tilbake til elektrisk ble publikum kastet inn i enda en låt fra Blood Harmony albumet; Bleach Blonde Bottle Blues, og med ett var tempoet og stemningen som kruttverk igjen. Kruttet holdt seg gående gjennom blant annet Bad Spell (som er en dialog og hyllest til avdøde Screamin Jay Hawkins), med distortion effekt og en gitarsolo som vekket assosiasjoner til en annen avdød storhet, nemlig Jimi Hendrix.



Søstrene har en særegen utstråling som er varm og medmenneskelig, til tross for deres tøffe og kompromissløse musikk. I går var de fra start i dialog med hverandre så vel som publikum. Det var tydelig å se at de har tilegnet seg mange fans her i Norge, og bandet ble giret av den spente stemningen i salen. I tillegg til utstråling og sjarm, har søstrene også en smittende selvsikkerhet i seg selv og sine låter. Når Rebecca synger «You can take me out of the fight, but you can’t take the fight out of me» i Bolt Cutters and the Family Name, kan man ikke annet enn å føle seg som en liten kjemper der man står i et hav av svartkledde fans og strekker hals for å få med seg alt som foregår oppe på scenen. Jeg må bare gi full pott til dette kraftfulle bandet som i går kveld brakte deres kjærlighet for sørstatenes musikktradisjoner til oss som var tilstede på Rockefeller.