Foto: Terje Dokken


Visions of the Past-turnéen er, som navnet tilsier, en ode til bandets 17 år lange musikalske karriere. Turnéen ble avsluttet i går kveld, på Folketeateret i Oslo. Scene-oppsettet er romantisk og nostalgisk: Søstrene Klara og Johanna ikledd pastorale kjoler. Spotlights i hvitt, rosa, blått og rødt. Et bakteppe i glitter. Vintage lamper spredt rundt på scenen. Og et maleri av et nordisk vinterlandskap foran keyboardet, uten tvil en referanse til søstrenes kjære hjemland, Sverige, hvor deres musikalske eventyr tross alt begynte for mange år siden.

Søstrene åpner showet sterkt, med den folkloriske og mystiske låten In The Morning fra debutalbumet The Big Black and the Blue. Her preges store deler av låten kun av søstrenes vokaler, som bidrar til sangens mytiske estetikk. Slutten av låten flyter inn i neste sang; bandets tolkning av den pop-elektroniske låten til Fever Ray, When I Grow Up. Her kommer trommis Scott Simpson på scenen. Det var et meget godt valg å velge disse to låtene som kveldens første. De bringer publikum rett inn i kjernen av det som definerte First Aid Kit sin musikalske opprinnelse. På tredje låt, Lions Roar, kommer Ola Gustafsson på scenen, som i løpet av settet spiller el-gitar, hamret dulcimer og mandolin. Og settet er dermed komplett.



Konserten blir en historietime om livet til First Aid Kit. Bandet går helt tilbake til starten og spiller to låter fra debut-albumet Drunken Trees; Our Own Pretty Ways og Cross Oceans.
- Denne EP-en spilte vi inn på barndomsrommet til Johanna, med vår far som produsent, forteller Klara.
Søstrene bemerker at de har vokst og levd mye mer siden de skrev disse låtene som ungdommer. Men de erkjenner at det likevel er visdom og trøst å finne i dem.
- Det er som om tenåringsversjonene av oss selv trøster oss fra fortiden, beretter Klara.

I løpet av showet forteller søstrene om sine idoler og sin kjærlighet for den nord-amerikanske countrymusikken.
- Mamma fikk en samleskive med Bob Dylan sine beste låter i gave, men hun hatet den platen, sier Klara til publikum.
- Lite visste hun at hennes to døtre kom til å oppdage den og legge sin elsk på Bob Dylan sin musikk, ler hun.
De forteller om da de fikk spille inn sitt andre album, Lion's Roar, med sitt store idol Bright Eyes.
- Det var Bright Eyes som fikk oss til å ville skrive låter, forteller de.
Og søstrene går så klart ikke glipp av en mulighet til å nevne Gram Parsons.
- Alle burde høre på ham, uttaler Johanna.



Søster-duoen sin kjærlighet for country musikken har løpt som en rød tråd gjennom hele deres karriere, og dette kommer tydelig frem under konserten.
- Vi bare elsker country, særlig sangtekstene!
Gjennom sin karriere har søstrene tolket flere av sine favorittlåter og gjort dem om til sine egne. På Folketeateret får publikum æren av å høre First Aid Kit sin versjon av Simon & Garfunkel sin America.
- En masterclass i låtskriving, sier Klara om låten.
I tillegg fremfører de også en cover av Bob Dylan sin One More Cup of Coffee.

Det kan sies at hovedinstrumentene til Johanna og Klara er bass og keyboard, og gitar. I går kveld tok Johanna også frem sin kjære håndharpe, blant annet under fremføringen av Heaven Knows og New Year’s Eve. I løpet av kvelden er det til tider små glipp i noen av fremføringene, en feil akkord her, ikke så samkjørt der. Men disse små feilstegene blir nokså fort glemt under en ellers magisk aften.



Man kan ikke snakke om en First Aid Kit fremføring uten å nevne sangstemmene og de karakteristiske vokalharmoniene til søstrene. Den harmoniske balansen mellom Johanna sin dype røst og Klara sin lysere, skingrende stemme passer hverandre så bra. Søstrene har en særegen evne til å formidle sorg, frustrasjon og lengsel gjennom både tekst og vokaler. Under gårsdagens fremføring av Nothing Has to Be True fra Ruins-albumet, sang de så sårt og så vakkert at undertegnede satt og strigråt. Jeg beklager i etterkant til alle sidemenn og kvinner som må ha bevitnet mitt forvrengte hulkende tryne. Men den låten, eller balladen må den vel nesten kalles, er ikke skapt for å komme seg tørrskinnet igjennom.



Duoen spiller som alltid, låten Ghost Town, uten mikrofon. Dette går galant for seg, da publikum holder seg tyste mens sangfuglene fremfører denne nydelige, såre låten, som også virker å være opphavet til bandets turné-navn; Visions of the Past. Mot slutten av settet beveger bandet seg inn på nyere territorier og fremfører Palomino albumet sine to beste låter; Angel og en nydelig strippet versjon av Out of My Head. De avslutter kvelden med en ny låt; The Lake.

Repertoaret til First Aid Kit er stort og i går fikk vi høre låter fra helt tilbake til første slipp. Likevel kan man alltids kjenne på en lengsel etter de låtene som dessverre må vike; Waitress Song, Shattered & Hollow, Josefin, listen er lang. Men bandet tok uansett publikum med på en reise i tid og rom, fra innspilling på barndomsrommet, til da de fikk legenden Patti Smith til å gråte. Turné-navnet Visions of the Past virker altså å referere ikke bare til bandets egne historie, men også historien til de mange artistene som har formet dem som band. Med sjarm, integritet og både musikalsk og kunstnerisk makt, bragte First Aid Kit sin historie til publikum i Folketeateret i går kveld, og avsluttet på nydelig vis sin Visions of the Past turné.