Foto: Johannes Andersen
Det er ikke flust med folk foran hovedscenen da de svenske legendene i Les Big Byrd ankommer scenen litt over halv elleve og fyrer løs med nesten 8 minutter lange «Katamaran» uten særlig intro. Kanskje tyder det på at flere allerede har tatt kvelden eller at Lydmor på Spikerverkstedet fristet hakket mer.
Selv om det til å begynne med kan se ut til å ha vært et lurt valg der kvartetten ikke gjør særlig mye for å få opp stemningen etter et par låter, blir det fort tydelig når Les Big Byrd får blitt litt gode i gassen at folk kan angre seg på å ikke bli værende under broen.
Skapt på undergrunn-scenen i Stockholm tilbake i 2011, hvor medlemmene som kom fra ulike band fant hverandre i en kjærlighet for eksperimentell rock og psykedelika, er nå Les Big Byrd klare for å vise Oslo hva de har å by på. Og det er mektig krautrock på sitt beste.
Etter den yngre garde har fått brent fra seg tidligere idag er det deilig å se den eldre garde vise hvordan det skal gjøres. Selv om konserten i stor grad lener seg på frontmann Joakim Åhlund, som bringer det meste av karisma til bordet mens resten gjør sitt gjemt bak instrumentene sine.
Gjennom låter som «Eyes Like Dead Stars», «I used to be lost but now i`m just gone», og «White Week» serverer de sin herlige blanding av eksperimentell rock, psykedelika og elektronisk musikk med synth, gitarriff og lange låter. Etterhvert som konserten dundrer avgårde tetter det seg også gradvis mer og mer til da etternølerne også har skjønt at svenskene er verdt å få med seg.
Videre får vi servert «Vi burde prata men det ar for sent», «Diamonds, Rhinestones and Hard Rain» og selvfølgelig populære «Two Man Gang» hvor allsangen raskt bryter ut. Energien både på og av scenen livnærer seg av hverandre, noe som gjør at Les Big Byrd sliter med å takke for seg, og gir oss etter rundt en time en siste låt til, og en siste til etter det igjen. Det som startet litt uten pomp og prakt tidligere på kvelden med litt obskur krautrock for de spesielt interesserte, viste seg raskt etter å ha blitt litt varm i trøya å være vel plassert som kveldens avslutning. For en dag, for en helg, for en festival.
