Foto: Tomaris Semet
Klokka bikker kvart på ni og den kanadiske gjengen i Crack Cloud jobber seg fremdeles gjennom tekniske problemer før konserten kan starte. Litt forsinkelser har det vært flere tilfeller av gjennom de to siste dagene, blant annet Signe Dø i går som også fortsatt etter et kvarter inn i konserten sto uten lyd oppe på Himmel på Blå. Men det er kanskje ikke helt uforståelig at problemer kan oppstå med en liten halvtime mellom konsertene å gjøre sceneskifte på.
Kollektivet Crack Cloud har jo heller ikke akkurat lite instrumenter som skal på plass på den lille scenen. Gjengen fra Calgary med frontmann Zach Choy i manesjen ble startet i 2015 som et solo-prosjekt, men har siden 2018 utvidet seg til å bli et kollektiv som består både av en kjerne med artister som spiller live, og en rekke produksjons medlemmer som jobber bak teppene. Ikveld er de seks som har tatt turen til Oslo, med et par instrumenter hver, så de er ganske så fullpakket der oppe.
Den støyete punk-rocken de serverer sentreres i eksperimentell jazz hvor de ulike elementene inkorporert i lydbilde setter skjønnhet opp mot smerte. Alt fra saksofon, synth, bass, fløyte, piano, trommer, fiolin og mer er å finne i låtene deres. Til og med et snev av kubjelle får vi servert underveis i konserten, festet til trommesettet til Choy. Dette skaper en miks av grovt og polert, støy og pusterom, som smelter sammen til noe originalt som beveger seg utover sjangergrenser. Spennende er det så absolutt å være vitne til.
De fleste av medlemmene i bandet møttes gjennom rehab og terapi, enten som deltagere eller ansatte, og Choy har selv omtalt Crack Cloud som å ha som formål å være en helende mekanisme for både bandet selv og oss lyttere. Gjennom deres lange løp har flere vært ut og inn av kollektivet, og selv om ordtaket lyder “jo flere kokker på kjøkkenet, jo mer søl”, viser Crack Cloud at det også kan skape magi.
Lyrikken treffer dog noe bedre på streaming enn live spør du meg, da Choy og korister drukner noe i det støyete lydbilde i hovedsalen på Blå. Det er også tider hvor noen instrumenter drukner i andre, der det er tydelig at de egentlig burde hatt sitt øyeblikk.
Da Crack Cloud ble forsinket måtte de også bare gønne på uten noe særlig introduksjon når de til slutt kom i gang, og det er et tydelig stress som omfavner flere av medlemmene utover konserten, selv om de gjør sitt beste for å gjennomføre til tross for problemene. Helhetlig smitter dette noe over på oss i publikum, og etter de takker for seg og takker oss for å ha møtt opp, tror jeg flere kjenner på at det var noe som manglet for at dette skulle bli et konsertøyeblikk for minneboken.
Til tross for dette virker Crack Cloud likevel å treffe noen fans i salen som utover konserten til stadighet bryter ut i et gledelsesskrik i ny og ne, eller lukker øynene og lar kroppen riste løs på første rad. Noe også flere av medlemmene gjør på scenen underveis. Og selv om konserten kanskje ikke er en av de beste helga har bydd på, er nok Crack Cloud uten tvil et navn å se opp for det kommende året, spesielt med sin nyslupne plate Red Mile fra i sommer. Absolutt verdt å sjekke ut om du ikke allerede har det.
