Foto: Stian Andersen

Kvelertak slapp sitt nye album Endling på fredag til strålende anmeldelser. Vår egen anmelder kalte det “Eit komplett kunststykke av ein Kvelertak-klassiker”. Les hele anmeldelsen.

Med kun én konsert denne sommeren på Tons of Rock, har Kvelertak ellers hatt en relativt rolig sommer. Vi tok en prat med gitarist Bjarte Lund Rolland og bassist Marvin Nygaard om Tons, Endling, og moshpits.

Marvin: Det var fort opp og raskt ned igjen, men vi kjørte på med litt ekstra på flere områder. Vi prøver å være tro til det vi gjør.

Det var mange konserter på Tons of Rock hvor publikum gikk amok. Som avslutningsbandet, var det som om publikum ga sin aller siste energi. Allikevel var det ikke alltid bandet fikk med seg hva som faktisk skjedde, siden det var så stort

M: Det føles så stort at du ikke har oversikt. Vi er mer vant til å spille på gigs der vi kjenner tydeligere på hva som skjer.

Kjenner absolutt at det er et samarbeid med publikum, men vi prøver alltid å gi alt vi kan.

Vokalisten i Architects var mindre fan av måten Tons håndterte publikum
M: Men det er en sånn sikkerhetsrutine som vi bør være glad for. Man får distanse på en så stor scene, men på et tidspunkt tenkte jeg "det koker her”. Da har vi et enormt ansvar.

Bjarte: Det var nesten riot-stemning.

M: Det er vanskelig for oss på scenen å anse om situasjonen er farlig.

Allikevel forhindret dette ikke publikum

M: På forrige runde i Trondheim, har jeg aldri sett så mye moshing som den kvelden. Tror unge folk er mer glad i moshing, særlig etter pandemien. Folk gjør det på hip-hop-konserter, men før gikk du kun på metallkonserter for det.

Foto: Terje Dokken



M: Det har vært et skifte på forrige tur vi gjorde. Aldri opplevd så mye moshing. Var ikke bare metal-folk. Vi har alltid hatt en supervariert publikum.

Ja, det har definitivt vært et skifte. Det kan ta litt for mye av på alle konserter nå

B: Kjipt når det blir guffent. Enig i det du sier. Har sett tilløp til at noen ikke er der for musikken. Noen folk har misforstått hele greia. Det er et gap der med dem som aldri har vært på konsert før.

Nå ser du moshpits på Sigrid og Aurora-konserter

M: Det er bare kult at unge er med. Vi skal være glad for at vi har spilt lenge og det fortsetter å komme unge folk.

Men det kokte ikke bare blant publikumet deres. På Skoggangr sprutet pyroen til himmels. Kan dere fortelle litt mer om låta?

B: Det er en interessant låt fordi den går i annen takt. Den er en av de mer annerledes låtene våre. Synes den er veldig gøy. Den handler om Helmut Von Botnlaus. Ivar skrev lang tekst som akkompagnerer mytosen bak. Veldig kult!

Hva legger du i at den er “annerledes”?
B: Den går i en tretakt - så baller det på seg. Den passer godt på festival og er litt sånn pompøs marsjaktig. Den kler det. Blir majestetisk.



Dere hadde også en minneverdig avslutning på Øya i fjor

M: Det var stas det óg, men Tons var også bra. Det kokte vel så bra på Øya. Er som en venue inne i teltet.

Rett før albumet kom slapp dere tittelsporet Endling. Hva kan dere fortelle om den?

B: Den skiller seg ut som tradisjonell Kvelertak. Vi ønsket en mer poppa låt.

M: Det er min favoritt på plata og min favoritt på lenge. Den er noe av det mer melodiøse vi har laget.

B: Den er en mer rett-fram rockelåt.



Gikk dere gjennom samme prosess på albumsinnspillingen denne gangen?

M: Ja, stort sett samme. Enig?

B: Vi laget låtene i studio og spilte inn live denne gangen. Var veldig gøy å tracke live.
M: Føler vi har vært gjennom et rart år. Det har alle. Var midt i turné da ting stengte ned. Spilte ikke i sommer (utenom Tons), så det ble mye mellomrom mellom gigs. Vi er et band som er vant til å være på veien hele tiden på godt og vondt. Det blir godt å komme ut og kjenne på normalitet og at vi jobber.

Hva mer kan dere fortelle om albumet?

B: Mindre tematikk denne gang. Det er mer Ivar sitt bord. Han etablerte det nye tekstuniverset. (Endling) Handler mye rundt karakterer som definerer det norske bygdedyret. Den handler om miljøvern og klima. Ivar er veldig opptatt av det.
B: Jeg fant det ordet en plass. Det betyr det “siste individet av en art”. Synes det var litt badass og er passende for vår tid.

Bjarte Lund Rolland. Foto: Terje Dokken



M: Vi angrep albumet med tre produsenter. Tenkte at musikken utviklet seg i en viss retning. Skal ikke snakke for alle, men jeg tenker ikke at vi skal bli de største eller mest kommersielle, men at det er bedre å gå i viss retning. Føler det her med tre produsenter som er forskjellige på hver sin måte, som å ha jobbet med rock og mer poppa ting. Vi hadde en ambisjon om en annen retning. Jeg føler vi fikk det til.

B: Kommersielt eller ikke er ikke så viktig. Det blir digg å få ut hele plata i sin helhet.

Albumformatet må ikke forsvinne i singelfokuset. Jeg er litt gubbete av meg. Jeg liker et album på ti låter.

Hva om dere plutselig fikk en TikTok-hit over natta?

M: Hadde vært bra promo, men vi er ikke gode nok på sosiale medier for å legge opp til sånt løp. Hvis det skjer med band som oss, er det tilfeldig. Ingenting som er bedre enn at vi får et nytt publikum og blir større - men har ikke kapasitet til å være aktive på sosiale medier.

B: Det er en generasjonsgreie Vi er mer old school.

Hva var viktigst for deg å få frem på plata, Marvin?


M: Har ikke vært så opptatt av tekst før, før jeg hører på den og føler det er fett. Jeg er mer opptatt av melodi og at det høres bra ut. Det er lite som blir overlatt til tilfeldighetene i Kvelertak.

Marvin Nygaard. Foto: Terje Dokken



M: Med Ivar er muligheten til mer melodiøs musikk og vokal mer tilgjengelig. Han har musikalitet og kan synge. Det er et ekstra element.

B: Han er et beist. Han spilte i bandet Silver som vi var kjempefans av. Husker jeg så dem for over 20 år siden. Han har holdt på siden tidlig 2000. Ganske stas å ha Ivar med.

Turnéen deres starter i Ålesund og deres spiller senere to konserter på Sentrum Scene. Dere skal så ut på Europa-turné og avslutte i Mexico. Hvordan har dere klart å treffe deres internasjonale publikum så godt?

B: Språk er ikke hinder. Det er litt eksotisk for dem.

M: Det var en inngangsport da vi begynte å turnere med band som har plass på en stor scene. Det bygget opp bandet. Gikk raskt, men musikken er melodiøs har riffing, så musikken snakker for seg selv. Noen synger med. Rockepublikumet klarer å leve seg inn og synger riffene.

B: Særlig i Spania

M: Har mye å si å dra ut med store band. Det er stort for oss også. Har ikke klart å ta innover meg at vi spilte et halvt år med Metallica.

B: Det blir litt bucket-list å få spille i Mexico.

Det høres ut som dere kommer til å bli opptatt. Får dere tid til å høre på musikk selv?

B: Vi sjekker plata hele tiden. Vi står for at det gamle er bra, men kan føle at vi “glemte å legge til det, kunne gjort det bedre og kulere, den går litt for raskt live osv”. Det blir aldri 100% Hører også mye musikken jeg produserer gjennom Endless Tinnitus Studio.

Når dere går inn i studio, tenker dere på hvordan det vil komme til å høres ut live?

B: Før da vi var i studio tenkte vi ikke på det. Nå har vi mer fokus på det. Har prøvd å holde det på et nøkternt nivå. Litt sånn ekstra snacks. Kan bli kjedelig live ellers. Det er alltid der i underbevisstheten at de fancy studiotingene kan gjøres live.

Hva kan vi forvente på turnéen deres?
B: Mindre pyro, flere låter fra nye plata. Vi spilte bare to nye låter på Tons.

Til slutt, er det noe dere vil si til Musikknyheters lesere?

B: Bare at det er en dritbra plate.