Foto: Terje Dokken
18 låter på 75 minutter der ikke et eneste ord blir sagt før vi var kommet nesten helt til slutten. Det høres ut som en inadvendt og lite engasjerende konsert. Men PJ Harvey ble det stikk motsatte.
Tilstedeværelse er en rar ting. Det at en artist har en kraft som bare inviterer deg inn og holder på deg som den mest naturlige ting. Polly Jean Harvey altså. For en dame!
I fjor fikk vi I Inside The Old Year Dying servert, hennes første album på hele syv år. Gjensynsgleden var stor da hun dukket opp på Sentrum Scene over to kvelder i fjor høst, og i år har hun gjort Bergenfest før hun kom til Oslo for sin fjerde norgeskonsert på under ett år, Øyafestivalen 2024.
Der vartet hun opp med ren magi i 75 minutter. Sarte "Prayer At The Gate" og den lett teatralske "The Nether-Edge" ble fremført med praktfull sang lengre opp i registeret enn det vi oftest har vært vant til. "The Glorious Land" var drivende, og på "Let England Shake" fikk vi en smakfull sitar med på kjøpet. Publikum koste seg, og var faktisk hovedsakelig stille og lyttende til sammenligning med Susanne Sundfør sitt vanskelige sett på samme scene i fjor.
Konserten fikk mer variasjon etter hvert, ikke minst da hun også gikk bakover i katalogen sin. For eksempel "50ft Queenie" der konserten får en helt annen karakter, elektrisk og med en PJ Harvey på tur over hele scenen til den beintøffe låten hentet helt fra 31 år gamle Rid Of Me. Den eneste som ikke var med på notene her var altmuligmann James Johnston, som hadde en shaker som ved en tilfeldighet traff tempoet et par ganger. Men det ramlet ikke sammen av den grunn. Det var det eneste vi kunne ta bandet på, glimrende arrangert og utført av erfarne legender som John Parish, Giovanni Ferrario og Jean-Marc Butty.
Senere skulle vi også få "Man-Size" også, og ikke minst "Dress" helt fra debuten Dry fra 1992. Hele karrieren representert, altså - rocka, tøft og festivalvennlig. Og midt i trøkket kommer den sarteste av de alle. Uh Huh Hers "The Desperate Kingdom Of Love" med PJ Harvey helt alene med kassegitaren. Magisk!
Uansett går det ikke an å komme unna PJ Harveys bestenotering To Bring You My Love. Midtveis fikk vi "Send His Love To Me", før "Down By The Water" og "To Bring You My Love" kom helt til slutt.
Kronen på verket. Et verk som fort kan bli Øyafestivalen 2024 sitt aller beste.
